Av Julia Loge
Publisert 22. april 2024 kl. 14:34
– Det jeg har sagt i statens første tilbud i dag, er at vi ser for oss å ha en lik prosent til alle i den sentrale avsetningen vi tilbyr, sier statens personaldirektør Gisle Norheim til Forskerforum.
Lønnsoppgjøret i staten startet i dag med kravoverlevering i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og ifølge Norheim ønsker ikke staten kronetillegg verken for å heve de med lavest lønn eller for å bremse lønnsveksten til de med høyest lønn.
Norheim understreket også at staten ønsker seg tilbake til én felles avtale med alle de fire partene i Unio, Akademikerne, LO og YS.
– Sammen med at vi selvfølgelig skal holde oss innenfor en økonomisk ramme i tråd med frontfaget, så er en likelydende avtale en av statens viktigste prioriteringer.
– Vi biter oss merke i at staten fortsatt er mer opptatt av virkemidlene enn hovedproblemstillingene, kontrer forhandlingsleder for Unio stat, Guro Elisabeth Lind, som også er leder i Forskerforbundet.
– Det vi er opptatt av, er hvordan vi bruker tariffoppgjøret for å løse utfordringene vi har i staten, for at staten skal kunne levere på samfunnsoppdraget. Det vil si hvordan du skal få rekruttert og beholdt den kompetansen som staten trenger, og som nå er under sterkt press, sier Lind til Forskerforum.
I en pressemelding utdyper digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) hvorfor én avtale er så viktig for staten.
– Dette er viktig for å hindre utilsiktede lønnsforskjeller for ansatte i samme stillingsgrupper i staten. Dette er også viktig for å fremme god lønnspolitikk lokalt i virksomhetene og for staten samlet sett. Videre håper jeg at partene kommer frem til løsninger innenfor den økonomiske rammen som er forhandlet frem av frontfaget, sier Tung.
«Reallønnsvekst» er det nærmeste Unio kommer å stille konkrete krav ennå. Lind forteller at de begynner tidlig å snakke om konkrete tall, og at disse kan komme allerede tirsdag eller onsdag når partene utveksler runde to med krav.
Frontfaget har allerede blitt enige om et tillegg på 5,2 prosent, og selv om rammen er høy forventer verken Lind eller Norheim lette forhandlinger.
– På ingen måte. Frontfag er verken gulv eller tak. Vi noterer oss hva de har landet på, og så er dette åpne forhandlinger også om det, sier Lind.
– Det er ikke bare økonomi vi skal diskutere, jeg håper vi finner frem til en forhandlingsløsning, men det vil den neste uken vise, sier personaldirektøren.
Fristen for lønnsoppgjøret i staten er 30. april. Blir de ikke enige, kan oppgjøret gå videre til mekling.
Sammen med kravene, kom også tallgrunnlaget fra Statistikk- og beregningsutvalget, og det var knyttet spenning til hvordan denne rapporten forklarer forskjellen mellom den avtalte lønnsveksten på 5,3 prosent i fjor, og resultatet, som viste seg å bli 6,4 prosent.
Ifølge rapporten ble det store forskjeller mellom de to avtalene i staten. I Unio/Akademikerne avtalen ble lønnsveksten 6,0 prosent, mens LO/YS-avtalen landet på 6,8 prosent. Norheim forklarer dette delvis med faste tillegg i Forsvaret. Dette har vært en gjenganger i analyser av lønnsoppgjørene i staten, og ifølge rapporten ga endringer i ulike tillegg 0,6 prosent økning i fjor (glidning) og forsvaret sto for 80 prosent av dette.
Selv om Lind var fornøyd med resultatet i fjor, er hun ikke helt fornøyd med rapporten.
– Det er fortsatt ikke noen fullgod forklaring på hvordan lønnsveksten i staten ble så høy i fjor, kommenterer Lind.
Hun ønsker ikke å kommentere akkurat hvor stor lønnsveksten ble for hennes medlemmer.
