Av NTB-Peter Tálos
Publisert 29. mai 2024 kl. 10:44
– Jeg er ekstremt overrasket over at Høyre og Venstre har meldt seg på i en pågående arbeidskamp, sier Skjæggerud til NTB.
– At Høyre kunne finne på å gjøre det, er litt skremmende, rett og slett. For det bidrar til å politisere tariffdannelsene i Norge, og det er noe politikerne har holdt seg langt unna – og med god grunn, sier han.
Reaksjonen kommer etter at Høyres Anna Molberg mandag gikk ut i NRK og kritiserte Arbeiderpartiet og regjeringen for å løpe LOs ærend i årets statsoppgjør.
Hun kaller enigheten om å gå tilbake til én tariffavtale i staten for et bestillingsverk fra LO som tvinger de fagorganiserte i Unio og Akademikerne til å akseptere en avtale som LO administrerer.
Høyre mener at politiseringen har regjeringen sørget for helt selv.
– Venstresiden og LO sikret allerede i 2022 flertall i Stortinget for at det skulle være én hovedtariffavtale før forhandlingenes i det hele tatt hadde startet. Det er denne favoriseringen vi reagerer på, sier Anna Molberg (H) i arbeids- og sosialkomiteen.
Hun fremholder at Høyre vil ha en likebehandling, slik at vi sprer makten blant alle organiserte arbeidstakere.
– Skal vi sikre reell organisasjonsfrihet og et reelt trepartssamarbeid, kan ikke LO få diktere premissene for forhandlingene på den måten regjeringen lar dem gjøre.
Tirsdag gjentok Molberg påstanden i FriFagbevegelse og lovet at en ny Høyre-regjering ville gå tilbake til to avtaler i staten.
YS-leder Skjæggerud kaller avtalen som ble framforhandlet, og som LO og YS har godtatt, god og et bra kompromiss. Han viser til man i kommunal sektor bare har én avtale med inndelinger som favner ulike grupper, men uavhengig av fagforeningsmedlemskap. I det private næringsliv er det aldri mer enn en tariffavtale for arbeidstakere som har samme oppgaver, funksjoner eller ansvar. YS-lederen sier at det ikke er noen gode grunner for at man i staten skal ha to avtaleverk.
Skjæggerud viser til at YS tidligere har fått støtte fra Høyre når YS har kritisert Ap-ledede regjeringer for å favorisere LO, men at han nå ikke forstår partiets politiske innblanding i streiken annet enn som et forsøk på å sette grupper opp mot hverandre.
– Kan vanskelig forstå at de skulle ønske det, så jeg må tro at deres innblanding i dette må basere seg på en politisk kortslutning. Jeg kan ikke tro noe annet, sier Skjæggerud til NTB.
Bakgrunnen for streiken er at Akademikerne lenge har ment at de med lengre utdanning tapte på å være en del av en felles tariffavtale i statsoppgjøret. I 2016, under den Høyre-ledede Solberg-regjeringen, fikk de gjennomslag for å inngå en egen tariffavtale med lokale lønnsforhandlinger i stedet for en sentral avtale.
Dette ble den gang tålt av LO, Unio og YS, men etter at Unio i 2022 meldte overgang til samme tariffavtale, gikk LO og YS i år til forhandlinger med at det bare skulle være én tariffavtale i staten. Og det fikk de gjennomslag for.
LO og YS godtok avtalen med staten fredag. Hans Erik Skjæggerud avviser overfor NTB at det er noen form for samrøre mellom LO og Arbeiderpartiet som ligger til grunn for enigheten der man går inn for én felles tariffavtale i staten.
– Det handler utelukkende om at det er det riktige å gjøre. Vi i YS er ikke noe gissel for LO og Ap i denne saken, sier Skjæggerud.
– Jeg reagerer på Høyres utspill denne gangen. Det er utidig politisk innblanding, sier han om utspillet fra Molberg.
Forbundslederen med 210.000 medlemmer i ryggen sier det virker som om Høyre prøver å skape noen politiske poeng ved å sette folk opp mot hverandre. Han kaller det derimot «100 prosent unormalt» å ha to forskjellige tariffavtaler som gjelder for samme gruppe ansatte.
– Det kan bety at to ansatte med samme kompetanse og som utfører samme oppgaver i like stillinger kan ende opp med ganske ulike avtaler. Det henger ikke på grep og er helt unaturlig i norsk arbeidsliv, sier Skjæggerud.
