Av Lorenz Khazaleh, sosialantropolog, for tiden tysklærer i Tyskland
Publisert 27. november 2024 kl. 09:07
For 25 år siden jeg lagde min første nettside. Det var like før avsluttende hovedfagseksamen, og jeg sleit med motivasjonen. Så fikk jeg ideen til å lage nettsider om temaene for den muntlige prøven, blant annet regional antropologi om Arktis. Å oppsummere pensum var én ting. Det som fikk gløden i meg tilbake var jakten etter relevante lenker. Så mye spennende man kunne finne! Nettsiden om Qanaaq, Grønlands nordligste by, for eksempel, der kunne jeg sjekke hvordan det så ut akkurat nå! Eller en side om fiske og jakt i dag. Og så oppdaget jeg Arctic Circle, et nettsted fra University of Connecticut, med masse forskning om nordområdene.
Men når jeg nå klikker på lenkene fra den gang, er skuffelsen stor. Nesten ingen av dem fungerer lenger, da sidene er blitt slettet eller flyttet. Nettsidene mine mistet det som ga dem liv. Lenkene er døde, sidene mine likeså. Rundt 30 år etter at det så dagens lys, holder nettet på å råtne. Link rot, som fenomenet kalles på engelsk (lenkeråte på norsk), er et økende problem. Ifølge en fersk undersøkelse av Pew Research Center fungerer 38% av lenkene fra 2013 ikke lenger idag. 54 prosent av de engelske Wikipedia-artiklene inneholder referanser som ikke lenger kan sjekkes grunnet lenkeråte. Råten hjemsøker også tidsskrifter.
Nesten hver gang jeg sjekker listen min over antropologiske tidsskrifter med üpen tilgang, kommer jeg borti noen som har avgått ved døden. I 2021 viste en undersøkelse at 176 tidsskrifter med åpen tilgang fra 47 land har forsvunnet fra nettet mellom 2000 og 2018. Kanskje enda mer tankevekkende: De færreste tidsskrifter tar nok sikkerhetskopier ifølge en undersøkelse fra tidligere i år. Kunnskap blir nok lettere tilgjengelig på nett, men der forsvinner den også lettere.
Er universitetene bevisst på ansvaret de har for å bevare og videreutvikle vår digitale kunnskapsallmenning? Jeg ser at sider flyttes eller slettes hele tiden. Tidligere utgaver av studentaviser som Antropress? Borte! Nyheter og publikasjoner til flere avsluttede forskningsprogrammer? Borte! Hundrevis av hjemmesider til nåværende og tidligere ansatte på folk.uio.no er blitt «avpubliserte» for fire år siden, sannsynligvis i forbindelse med en omstridt ryddeaksjon på nettsidene til Universitetet i Oslo. En annen tvilsom praksis: Hvis en forsker flytter eller dør, fjerner man også vedkommendes eksistens på instituttets hjemmeside. Bare prøv å finne noe om antropologene Marianne Gullestad på samfunnsforskning.no, Aud Talle på uio.no eller Trond Thuen på uit.no!
En av de få aktørene som ser ut til å bry seg om nettverket av lenker som holder nettet i live er Internet Archive (IA), et nettbibliotek og arkiv som er drevet av en ideell organisasjon. Mest kjent er de for sitt Wayback Machine. Siden oppstarten i 1996 har målet vært å arkivere hele verdensveven. Det er bare å skrive den døde lenken i søkefeltet, og få sekunder etterpå er den gjenoppstått. Siden 2018 har IA dessuten forsøkt å arkivere alle åpent tilgjengelige akademiske tidsskriftsartikler. De scannet også inn vanskelig tilgjengelige bøker. Men IA har mektige fiender. Store pengesterke selskaper misliker at det lages kopier av det de mener er sin eiendom. To tapte rettssaker, sist mot noen av de største amerikanske forlagene, holdt på å ta knekken på IA.
Når lenker råtner, dør nettsider, og jeg tror: Når Internet Archive dør, dør verdensveven.
