Av Signy Grape
Publisert 20. oktober 2023 kl. 15:27
Ved lærerutdanningen ved Nord universitet står over 60 prosent av studieplassene står tomme. Neste uke skal derfor styret ved Nord universitet diskutere ulike tiltak for å møte situasjonen. Et av forslagene er å legge ned campus-undervisningen i Bodø, og kun satse på samlings- og nettbaserte studium for grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. og 5.–10. trinn.
I Levanger foreslås det å gå i motsatt retning, der ett samlingsbasert tilbud legges ned og de to campusbaserte tilbudene for 1.–7. og 5.–10. trinn består. For Nesna foreslås det ingen endringer, der vil masterutdanningen kun være samlingsbasert slik det er i dag.
Dette betyr at man totalt foreslår å redusere antall studier fra 8 til 6 i masterutdanningen for grunnskolelærerutdanningen for studieåret 2024/2025. Videre skal det opprettes en arbeidsgruppe som skal foreslå innhold, organisering og dimensjonering av lærerutdanningen ved Nord universitet i årene fremover.
I en infoskriv til de ansatte begrunner ledelsen forslagene med at de sliter med at mange studieplasser som står tomme:
«Attraktiviteten til lærerutdanningene nasjonalt har stupt de siste årene. Nord universitet er blant de som er hardest rammet av nedgangen, og har over tid slitt med at mange studieplasser som står tomme. Nedgangen økte ytterligere i årets opptak. Siden søkertallene har falt betydelig, er det hensiktsmessig å redusere antall studietilbud for å ikke spre studenttallet på et stort antall MAGLU-utdanninger (Master i grunnskolelærerutdanning, journ.anm.) og for å redusere kostnadene.»
I styrepapirene legges det også vekt på at å begrense antall tilbud vil frigjøre tid og kapasitet til utviklingsarbeid:
«Det handler om å utnytte det tidsvinduet som finnes nå til videreutvikling før økonomien forbundet med drift av lærerutdanning blir dramatisk verre, som følge av fallet i antall studenter, frafall i utdanningene og ny finansieringsmodell.»
Rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, er på reisefot, men skriver til Forskerforum at forslaget innebærer at det fremdeles vil være master i grunnskolelærerutdanning både for 1.–7. og 5.–10. trinn på alle de tre studiestedene i Bodø, Nesna og Levanger.
– Målet er å få større studentgrupper, og å skape kapasitet til videre utvikling av master i grunnskolelærerutdanning ved Nord, skriver hun.
Til NRK sier Solheim Hansen at det handler om å tilpasse lærerutdanningen til det faktiske søkergrunnlaget og å gi seg selv tid og rom til å utvikle nye tilbud som kan bli mer populære. Hun tror nett- og samlingsbaserte studier vil treffe søkerne bedre.
– Vi ser at studentene har preferanser for fleksible studier. Det er litt flere søkere på det som er nett- og samlingsbasert, sier hun til NRK.
Forslaget møter kritikk fra flere hold. Ragna Hovig Ødegaardshaugen, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet ved Nord universitet, sier til NRK at forslaget om å fjerne den campusbasert undervisningen i Bodø er en falitterklæring. Hun opplever at ledelsen ved Nord universitet ikke har lyttet til de ansattes innspill ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur.
Hun sier de vil forsøke å stoppe vedtaket, som hun mener er ubegrunnet.
– Det er ikke andre begrunnelser enn en antakelse om at vi kommer til å få sviktende søkertall også framover, sier Hovig Ødegårdshaugen til NRK.
Hun peker på at de lave søkertallene i Nord handler mer om den generelle og nasjonale trenden for lærerutdanningen, og derfor ikke et særskilt problem for utdanningen i Bodø. Det blir derfor feil å gjøre endringer allerede nå uten å ha forsøkt andre alternativer først, mener hun.
Også Forskerforbundet er kritiske. Per Jarle Bekken i Forskerforbundet ved Nord Universitet sier forslaget bærer preg av å være et hastevedtak som vil få følger flere år frem i tid, uten å ha vært ordentlig utredet både faglig og økonomisk.
Han sier også de opplever å ikke ha blitt hørt i prosessen, og er bekymret for konsekvensene for de ansatte.
– Nettopp i kraft av deres erfaring, kunnskap og kompetanse om disse studiene ville det beste være å ha ansatte med i prosessen, sier Bekken til NRK.
Khrono skrev denne uka om at Nord universitet også planlegger å søke Kunnskapsdepartementet om et prøveforsøk på Nesna som skroter inndelingen av grunnskolelærerutdanningen mellom 1.–7. og 5.-10. trinn, og i stedet tilbyr en felles utdanning for 1.–10. trinn.
Universitetet begrunner dette med at små og mellomstore skoler har behov for lærere som kan undervise i flere fag. Dette vil også gjøre at lærerstudentene vil få en større mulighet til å velge en fagsammensetning der de kan undervise på alle trinnene på grunnskolen.
Les også:
