Publisert 2. oktober 2020 kl. 12:27
De såkalte effektiviseringskuttene (ABE-kuttene) skal vekk. Distriktene skal få flere studieplasser. Det skal bli mindre mål- og resultatstyring. Det skal bli lettere å kjønnskvotere på studier. Studentutveksling til utlandet skal bli obligatorisk.
Det er blant forslagene som et utvalg i Arbeiderpartiets la frem fredag. De kaller det «40 forslag for en mer rettferdig og kunnskapsbasert omstilling». Disse skal på høring i organisasjonen.
Utvalgsleder og stortingsrepresentant Nina Sandberg presenterte forslagene på Universitetet i Oslo. Tidligere leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad har også sittet i utvalget.
– Akademia trenger en annen type styring. Utvalget vil at universiteter og høyskoler skal styres basert på tillit, ikke utstrakt mål- og resultatstyring med detaljerte og kryssende mål, var det første Sandberg sa da hun presenterte de konkrete forslagene.
Utvalget vil ha en «tillitsreform for høyere utdanning». «Tillitsbasert ledelse innebærer færre, men tydeligere mål, med klare forventninger til resultater. Medarbeiderne får faglig frihet til å jobbe selvstendig og bruke skjønn, ledere stoler på deres motivasjon og kompetanse», heter det fra utvalget.
Slik lyder det første av de 40 forslagene:
«Kunnskapsinstitusjonene bør styres basert på tillit som bærende prinsipp, ikke utstrakt mål og resultatstyring/ New Public Management. Utvalget foreslår å erstatte ABE-kuttene med målretta effektivisering i dialog med sektoren, og innføre en tillitsreform i høyere utdanning.»
De såkalte effektiviseringskuttene, ABE-kuttene, innebærer at alle statlige virksomheter, også universiteter og høyskoler, får årlige kutt i budsjettene sine på mellom 0,5 og og 0,7 prosent. Disse foreslår utvalget altså å fjerne. I forslaget til partiprogram for Arbeiderpartiet, som nå er på høring, er også ABE-kuttene foreslått fjernet.
Utvalget vil også blant annet rydde i «uklare styringslinjer og kryssende mål», og forenkle statens styring av forskning og høyere utdanning.
Det mener videre at det er «for mye byråkrati og konkurranse i sektoren, og at «for mye tid går med til prosjektsøknader, rapportering og jakt på publiseringspoeng.» Som svar på dette skriver utvalget at de foreslår «mer satsing på mangeårige utdannings- og forskningsprogrammer innen viktige områder for samfunnet næringslivet, samt å redusere søknadsbyråkratiet og rapporteringen i Forskningsrådet.»
Når det gjelder utdanning, skriver utvalget at «Norge har for få og for sentraliserte studieplasser». De foreslår å legge frem opptrappingsplaner for nye studieplasser for hele landet. Utdanninger innen viktige yrker der det mangler tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft, skal prioriteres.
Videre foreslår de å stille «tydeligere nasjonale krav om regional tilstedeværelse for å styrke det desentraliserte tilbudet».
Dessuten vil de ha mer praksis utdanningene. «Utvalget foreslår å styrke praksiselementene i all høyere utdanning, også disiplinfagene, slik at alle ordinære studieløp gir mulighet for «et praksiselement», heter det. Dette kan for eksempel være utplassering i arbeidslivet, internships, å skrive studentoppgaver i næringslivet eller trekke arbeidslivet inn som gjesteforelesere.
I dag belønnes institusjonene for å utdanne hele grader. Fremover er det behov for at flere tar mer kurs og enkeltemner, mener utvalget. Derfor vil de fjerne insentivene som belønner hele grader.
Fremover må flere kunne ta kurs og enkeltemner, mener utvalget. Utvalget foreslår å fjerne insentivene i finansieringssystemet som belønner institusjonene for å utdanne hele grader, siden dette gjør at enkeltemner og kortere utdanning får dårligere finansiering.
Utvalget vil også ha mer studentutveksling. De foreslår at «utvekslingsopphold som del av en grad gjøres til en forventning som aktivt må velges bort av studentene».
De har også forslag om kjønnskvotering. Det skal «settes et mål om minst 40 prosent av det underrepresenterte kjønn i både studieretninger og fagmiljøer». Utvalget foreslår at institusjonene skal kunne benytte kvoteringsordninger og kjønnspoeng på studier som over en periode på minst fem år har hatt under 40% representasjon av ett kjønn.
Som kjent er midlertidigheten i akademia nesten dobbelt så høy som det øvrige arbeidslivet. «Den høye midlertidigheten må ned», skriver utvalget. De foreslår å «stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger i utdanning og forskning». De vil også legge til rette for «mer stabile forskningsgrupper, med fast ansatte som ikke er avhengige av midlertidige prosjektarbeidere 170 for å få utført arbeid».
De vil også styrke rettene til studielån. Utvalget foreslår blant annet at det innføres 12 måneders støtte for heltidsstudenter med barn og at det innføres opptjening av rettigheter til betalt foreldrepermisjon for studenter i studietiden.
Les også:
