Publisert 19. februar 2018 kl. 07:00
Diskusjonen om åpne kontorlandskap har rast ved flere universiteter og høyskoler etter at regjeringen i 2016 vedtok en maksbegrensning: Statlige nybygg skal ha 23 kvadratmeter per ansatt.
Det betyr at det er oppgavene som avgjør hvor du jobber. Noen dager jobber du i kontorlandskap, andre dager booker du et eget kontor, og når du har veiledning eller møter må du booke rom.
Motstanden er stor særlig blant vitenskapelig ansatte.
VIL BEHOLDE KONTORET: – Jeg vil kanskje tro at det sitter lenger inn å sette en professor i landskap enn en høyskolelektor, sier høyskolelektor Dag Øyvind Lotsberg. Han håper på å få beholde kontoret sitt. Foto: Paul S. Amundsen
Etter fusjonen ved NTNU, planlegges det nå å slå sammen flere campus i sentrum av Trondheim, hvor flere ansatte må belage seg på såkalte «aktivitetsbaserte arbeidsplasser».
Det samme må de gjøre ved Universitetet i Tromsø.
Her skal Institutt for lærerutdanning og pedagogikk flytte inn i et nytt bygg, hvor halvparten får eget kontor; resten må sitte i åpent kontorlandskap.
– Frustrasjonen er ganske stor hos oss. Nasjonale myndigheter tar ikke innover seg konsekvensene av det de selv innfører, sier professor Kristin Killie.
For flyttingen rammer ikke bare de ansatte, mener hun.
– Dette vil i ytterste konsekvens ramme studentene. De har stort behov for støtte, men hver gang de trenger hjelp nå fremover så må vi booke et møterom. Det betyr lite fleksibilitet og mye administrasjon. Studentene kan ikke lenger bare stikke innom for å prate med oss, og de kan ikke regne med å få hjelp når de trenger det.
I et debattinnlegg skriver Killie sammen med kollegene Annelise Brox Larsen og Kirsten Sivertsen Worum om at åpent kontorlandskap er svært dårlig egnet i akademia.
SKEPTISK: Professor Kristin Killie er skeptisk til arealbegrensningen.
– Det er få som vil flytte i utgangspunktet nettopp fordi vi har et så godt fagmiljø, og fordi vi samarbeider bra på tvers av fagene og har en rekke fellesprosjekter. Jeg frykter at mange av de ansatte vil ta hjemmekontor i stedet for å få arbeidsro. Da kan man lett miste kontakt med både fagmiljøet og studentene, sier hun.
I skrivende stund er det nærmere 80 av 160 ansatte ved instituttet som får åpent kontorlandskap.
Killie har et lite håp om en endring til det bedre, men frykter en endring til det verre, slik som har skjedd både ved Høgskulen på Vestlandet og ved NTNU – at flere av de ansatte mister kontoret sitt og må sitte i åpent kontorlandskap.
– Vi har fortsatt tro på at forskning tillegges betydning. Vi har et håp om at vår nye kommunal- og moderniseringsminister, Monica Mæland, har vilje og mulighet til å endre vilkårene som skaper dårligere arbeidsmiljø for ansatte i akademia. I samarbeid med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har hun nå mulighet til å legge til rette for at forskning og utdanning får gode vilkår.
Ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet er maksbegrensningen på 23 kvadratmeter per ansatt satt for «å holde bygge- og leiekostnader nede». Selve tallet er fastsatt etter at Statsbygg innhentet arealtall for en rekke offentlige og private bygg i Norge og andre land.
Nylig fikk motstanderne av aktivitetsbaserte arbeidsplasser utdelt et nytt trumfkort.
Overlege i Arbeidstilsynet Jan Vilhelm Bakke og førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo Knut Inge Fostervold har gått gjennom forskningslitteraturen på feltet, for å vurdere mulige konsekvenser av den statlige arealnormen på 23 kvadratmeter. Resultatet er publisert i magasinet Helserådet.
– Litteraturen er relativt unison om at de positive effektene som man mener at åpne kontorlandskap og fleksikontorer skal bidra med, ikke er der. Snarere peker mye av litteraturen i negativ retning, sa Bakke til Forskerforum.
Han forsker til daglig på forholdet mellom fysisk arbeidsmiljø og stress.
– Hovedjobben til forskere er tungt konsentrasjonskrevende arbeid. Hvorfor det skulle være en fordel å sitte sammen med andre og få forstyrrelser hele tiden, har jeg ikke sett at noen har kunnet komme opp med en veldig god forklaring på.
