Av Julia Loge, journalist i Forskerforum.
Publisert 14. august 2024 kl. 14:59
Arendal: «De spørsmålene jeg fikk altså, jeg syntes de var veldig kunnskapsløse», sa den pent kledde damen til entouraget sitt av litt yngre, men like velkledde damer, mens de strenet langsetter kaien.
«Det er superviktig med kommunikasjon, mener jeg», sa den ene pikéskjorte-mannen til den andre pikéskjorte-mannen, mens de satt og spiste.
Og mens jeg selv satt og spiste, fikk jeg overhøre følgende dialog mellom tre godt voksne med lokal dialekt, den ene også med noen vonde knær:
«Det er så kjekt med alt som skjer»,
«Ja, har du fått med deg noen foredrag?»,
«Nei, men vi har vært på restaurant og spist»,
«De kan du se etterpå, på stream»,
«Ja, så hører du hva de sier også»,
Man kan si mye om Arendalsuka, det er massiv mingling mellom næringsliv, politikere og foreningspamper. Hotellene er fullbooket så lenge i forkant at en overnatting krever enten en bedriftsavtale eller et slikt vellminglet nettverk. Tilgjengeligheten til noen av disse arrangementene på båter og i bakgårder er så som så. Lyden kan også by på problemer, skal vi tro de lokale.
Det er arrangementer i Hjerneteltet, Forskningsteltet og Unio-teltet, under lysekronene i den historiske rådhussalen, på en indisk restaurant og i en blomsterbutikk. Over 2000 arrangementer i år, minst 500 av dem om kunstig intelligens. Sant nok er det noen arrangementer med bare et ti-talls tilhørere, men det er også mange der alle stolene er besatt og folk står i kø utenfor. Universitetet i Agder stiller med eget, sentralt plassert telt, som vanlig. Universitetet i Sørøst-Norge med ishavsskute med en litt mindre sentral plassering. Forskningsrådet med lystbåt i innerste delen av kaiområdet Pollen. Mens Universitetet i Bergen fikk så mye kritikk da de stilte med Statsraaden (seilskuten altså, den med ekte master), at de ikke har tydd til slikt i år.
År etter år stiller universitetene opp, også langreiste universiteter som UiT har egne arrangementer. Så noe må de jo få ut av dette?
De er her alle sammen, og ofte i debatter med hverandre, personer de har møtt til debatter mange ganger før. Oddmund Hoel deltar på Forskerforbundet og NSOs statsrådgrilling for tredje gang, men for første gang som statsråd. Sunniva Whittaker, UiA-rektor og leder av Universitets- og høgskolerådet, spurte om språkkrav og internasjonalisering, NSOs leder Kaja Ingdal Hovdenak spurte om studentøkonomi, rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen spurte om forskningsøkonomi. Kjente spørsmål fra kjente aktører. De fleste av dem kunne nok også møtt hverandre i Oslo. Og Hoel har svart omtrent det samme mange ganger før, universiteter og høyskoler får 45 milliarder kroner i året og har stor frihet til å prioritere pengene selv så lenge de løser samfunnsoppdraget sitt.
Så hvorfor drar de til Arendal for å spørre om dette, og få svar de har hørt før?
På bussen, på vei fra nettopp Oslo til Arendal sentrum traff jeg en bekjent. Han skulle innlede selv dagen etter og delta på noen møter. Han skulle også lytte til noen arrangementer, og hadde funnet to arrangementer om KI og likestilling, «Tenk det, to arrangementer om et så smalt interessefelt», sa han litt fascinert.
Kanskje er det nettopp det som fungerer, i mylderet av arrangementer finner du også noe som passer din timeplan og der ditt fagfelt tangerer med et annet. Og det er kanskje enda en faktor som gjør at Arendalsuka ikke bare er pampevelde. Folk som kommer tilreisende, gjerne den halve arbeidsdagen det tar å reise fra Oslo, og som skal innlede på noe selv, og i samme slengen slenger innom for å høre på noe annet. For da får man arrangementer, som Forskerforbundets og NSOs spørretime, der rektorer og direktører har ståplass utenfor teltet, uten å få ordet, mens det også er helt åpent for alle andre til å slå seg ned og stille sine spørsmål. Eller heller gå på restaurant og kanskje se streamen etterpå.
