Av Julia Loge
Publisert 19. februar 2021 kl. 09:15
Gikk du glipp av utstillingen med den colombianske urfolkskunstneren Carlos Jacanamijoy da bildene hans var utstilt i Oslo? Du kan i hvert fall trøste deg med at det gjorde alle andre også. Kulturhistorisk museum satte opp utstillingen i oktober og tok den ned igjen i januar, men var stengt hele perioden.
Først streiket vekterne fra 16. september til 5. november. To dager senere, 7. november, ble Oslo stengt ned igjen i nok en runde koronatiltak. Til sammen var det bare 875 besøkende som rakk innom museet hele høsten. Det er 0,9 prosent av besøkstallet fra høsten før, da Kulturhistorisk museum hadde 93.826 besøkende.
Statistikken for året som helhet er heller ingen lystig lesning. Samlet sett fikk museet knappe 100.000 besøkende, mot 700.000 året før.
– Jeg tror vi må tilbake til tiden rundt andre verdenskrig for å finne så dårlige besøkstall som i 2020, sier museumsdirektør Håkon Glørstad.
Ifølge foreløpig statistikk som Norges museumsforbund har samlet inn, falt antallet besøkende i landets museer med over 50 prosent.
Det varierer fra sted til sted hvor hardt rammet de er av koronatiltakene. Mange måtte avlyse de største arrangementene sine, men har stort sett fått holde åpent som vanlig siden mai. For mange ga sommermånedene en velkomment avbrekk, men de færreste greide å erstatte utenlandske turister med innenlandske.
For eksempel hadde Anno museum i Hedmark totalt sett en halvering av tidligere års besøkstall, men julibesøket 2020 var det største noensinne for ordinært museumsbesøk i juli måned, ifølge Museumsforbundet.
Stopp i cruisetrafikken rammet noen museer hardt, mens andre fikk merke at skoleklassene uteble. Nye tiltak oppunder jul satte en effektiv stopper for julemarkeder og andre førjulsaktiviteter.
Verst står det til i Oslo. Selv da de kunne holde åpent fikk de færre gjester enn vanlig. For det første er det mange av dem som tiltrekker seg utenlandske turister, som det var mange færre av. For det andre har også byens egne besøkende holdt seg unna, fordi de gjennom hele året har blitt oppfordret til å bruke minst mulig kollektivtrafikk.
I en lang tabell av røde besøkstall ligger Kistefoss-museet som et grønt lyspunkt. De fikk over 250 prosent flere gjester i 2020 enn i 2019. Et nybygg fikk stor oppmerksomhet og hentet mange på dagstur fra Oslo.
Våren 2020 var det flere museer som så seg nødt til å permittere ansatte. Takket være tilskuddsordningene har de fleste museer unngått permitteringer i siste halvår 2020, ifølge Museumsforbundet. Over halvparten svarer at tiltakene hjelper dem godt gjennom krisen.
– Hvem har klart seg best?
– Det er vel de museene med lavt besøkstall og normalt få egeninntekter, sier Museumsforbundets generalsekretær Liv Ramskjær.
Spesielt museene som i utgangspunktet har over 60 prosent av inntektene sine fra det offentlige, mener at de har fått god støtte, forteller Ramskjær.
Men det er en støtteordning fra Kulturdepartementet, Kulturhistorisk museum og de andre museene som er eid av universiteter, ligger under Kunnskapsdepartementet og har ikke fått ekstra støtte.
Tiltakspakkene har også latt vente på seg for museene som ikke får statlig støtte, som Fram-museet og Kon-Tiki museet i Oslo. De er helt selvfinansierte. Kon-Tiki museet fikk 80 prosent færre gjester enn i 2019, men først i januar i år fikk de utbetalt kompensasjonsmidlene for det sviktende besøket i sommermånedene.
Kulturhistorisk museum håper de snart får åpne igjen. Det er viktig av flere grunner, skal vi tro museumsdirektør Håkon Glørstad.
For det første skal Vikingskipshuset på Bygdøy stenge igjen i løpet av høsten 2021, for å bygges om til et nytt vikingtidsmuseum. Planlagt gjenåpning er i 2025. For publikum haster det dermed hvis de vil se skipene. Men det haster også for økonomien i museet. Billettinntekter og salg i museumsbutikken er nemlig en del av budsjettet for å utvikle de nye utstillingene, men «de inntektene er ikke lenger til stede», sier Glørstad.
Universitetet i Oslo bidrar økonomisk, men ikke like mye som inntektene i et normalår. Det er også en vanskelig prioritering for universitetet, som også skal dekke mange andre gode formål for studenter og forskning.
Les også:
