Publisert 20. desember 2019 kl. 14:03
Hva har skjedd i løpet av året som har gått, hvilke saker blir sentrale i 2020, hva preger det siste tiåret og hva burde ligge under juletreet? Vi har spurt et knippe sentrale personer innen forskning og høyere utdanning.
I dag har vi spurt lederen for Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind. Hun er opptatt av institusjonenes autonomi og at forskerstemmen blir hørt.
– Hva er det viktigste som har skjedd i 2019?
– Vi har dessverre sett en dreining mot prosesser der de som har kunnskap og faglig innsikt, og faktisk skal utføre jobben, ikke blir inkludert eller hørt. Det er bekymringsfullt at man til stadighet ser ut til å glemme forskerstemmen når man meisler ut framtidens forskningspolitikk. Eksempler på dette er Plan S og NOUen om livslang læring. Plan S, som kom høsten 2018, men som også har preget 2019 innebærer en kjempestor omlegging til åpen publisering. Selv om åpen publisering er et gode for samfunnet, og vi støtter omleggingen, er vi uenige i prosessen, eller mangel på prosess. Dette startet som et pålegg. Heldigvis har prosessen gått fra lukket til mer åpen underveis og den reviderte veilederen til Plan S har definitivt tjent på å ta hensyn til de mange konstruktive innspillene som kom på bordet fra dyktige kunnskapsarbeidere. NOUen om livslang læring har tatt mål av seg til å dekke «helt sentrale forutsetninger for å kunne ha et velfungerende system som muliggjør læring hele livet», men de ansatte i universitets- og høyskolesektoren er så godt som fraværende i rapporten. Tenk hva man mister når de ansatte, som både sitter på unik kompetanse og til syvende og sist er de som skal levere tjenesten, ikke anses som en verdifull del av løsningen. Vi trenger rett og slett en umiddelbar dreining mot økt tillit og økt rom for faglighet.
– Hvilke saker blir sentrale i 2020?
– Vi går fra åpen publisering til å fokusere på åpen forskning, åpen data og åpen koding. Det vil si at vi går mot en forskerrolle som er i endring. I dette er det sentralt hvordan forskere og forskning skal vurderes.
– Iselin Nybø har varslet at hun vil se på styringen av universiteter og høyskoler, det vil si hvordan autonomien til kunnskapsinstitusjonene skal forvaltes og hva rollen til politikerne skal være. Etter prosessen med Nord universitet, og justisdepartementets blodferske overstyring av Politihøgskolen, så er dette en helt nødvendig debatt. Forslaget om at Statsbygg skal overta byggene til universitetene, kan også sees i samme lys, ved at de berører spørsmålet om autonomi og hvem som skal bestemme hva. Det er viktig at institusjonene gis handlingsrom til å håndtere egne oppgaver, inkludert forvaltning av eiendomsmassen. Ingen kan gjøre dette bedre enn universitetene selv. Vi håper initiativet til Nybø vil styrke autonomien ved institusjonene.
– Jobben frem mot det grønne skiftet.
– Hva er de største endringene som har skjedd siden 2010?
– Vi har gått mot et samfunn med mindre medbestemmelse, mindre rom for faglighet og mindre tillit. Systemet preges av mer ovenfra og ned-kontroll, som rapportering og tellekanter. Dette bidrar til dårligere langsiktighet for forskergjerningen, noe samfunnet taper på. Vi ser også tydelige tegn på avdemokratisering av universitetssektoren. Et eksempel på dette er når styrer, bestående av dyktige fagpersoner, med kompetanse til å ta gode beslutninger, blir redusert til rådgivende organer.
Vi håper initiativet til Nybø vil styrke autonomien ved institusjonene.
– Hva skulle du ønske du fikk under treet i år?
– Jeg ønsker meg en forskermelding, med fokus på forskeren, de som faktisk skal gjøre jobben. Etter at Plan S ble lansert, har det vært en økning i politiske initiativer der kunnskapsarbeiderne bare har spilt en birolle i manuset om hvordan sektoren skal se ut. Det har vært mye fokus på samfunnsnytte, arbeidslivsrelevans og innovasjon, men mindre fokus på yrkesgruppen som skal levere. En forskermelding kan være en viktig motvekt til alt dette. Det er for eksempel mange utfordringer knyttet til rekruttering. I tillegg er det viktig å finne ut hva forskerne trenger for å lykkes i yrket, hva de trenger av apparat rundt seg, hva som er attraktive karriereveier og hva som kan gjøres for å redusere midlertidigheten.
