Av Julia Loge
Publisert 10. februar 2025 kl. 13:42
Ved Fagsenter for seniorer ved Oslomet er det stille. Utenfor er det hålke, slaps og tåke, og ikke så mange pensjonister har våget seg ut på glatten. Men helt stille er det ikke. Det knatrer i tastaturer, en printer durer, og noen prater om is og beinbrudd.
– Det er slitsomt å bli gammel og ta slike hensyn, kommenterer Knut Halvorsen til Jannicke Heyerdahl-Larsen.
På fagsenteret kan Oslomets pensjonerte forskere få kontorplass på faste ukedager. Mange har god helse og ønsker å jobbe lenger enn den statlige aldersgrensen på 70 år. I gjennomsnitt jobber de vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler til de blir 67,2 år, viser tall Forskerforum har fått fra Nav. Av de nesten 200 yrkesgruppene i Navs statistikk er det bare bønder, politikere og musikere som står lenger i jobb enn universitetslærerne.
De fleste på fagsenteret jobber ulønnet med å skrive, takknemlige for å beholde kontorplassen, datatilgangen og den faglige tilknytningen. Men for noen er pensjonistlønn et alternativ når de utfører oppgaver for universitetet.
«Det er et vilkår at slikt engasjement skal gjelde kortvarig (tilfeldig) arbeid, og ikke være oppgaver av fast og varig karakter. Det skal heller ikke være en videreføring av tidligere arbeidsforhold/stilling.»
Kilde: Statens personalhåndbok
Knut Halvorsen har vært pensjonist i snart 14 år. I årene rett etter at han ble pensjonist, var han med på et internasjonalt forskningsprosjekt og fikk pensjonistlønn, men nå er det snart ti år siden.
– Jeg var professor og hadde en blanding av undervisning, veiledning og forskning. Så kuttet jeg ut de to første, og fortsatte med forskning, men på litt andre områder enn det jeg hadde hatt som min hovedinteresse, forteller Halvorsen.
To dager i uken har han kontorplass her og jobber med å skrive enda en bok.
– Alle lykkestudier viser at det viktigste er å holde på med et prosjekt som gir mening, enten det er å holde seg i form eller skrive på en bok, sier Halvorsen.
Henvendelser til Forskerforum og brev til departementene som Forskerforum har fått innsyn i, viser at det er mange spørsmål om pensjonistlønn. Noen av dem er enkle å besvare, som «skal uføre få pensjonistlønn?», der svaret er nei, det er det bare alderspensjonister som skal få, uføre skal få vanlig lønn, eller «kan universitetene hyre pensjonister som billig arbeidskraft til å vurdere masteroppgaver?», der svaret også er nei, for slikt arbeid skal pensjonister også få honorar.
Andre spørsmål er mer åpne for tolkning. Nå har Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, sendt spørsmål til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om hvordan kravene som stilles til pensjonistlønnen, skal tolkes. Sikt skriver i brevet at de er bekymret for at en feiltolking kan føre til redusert pensjon, som så arbeidsgiveren må ta det økonomiske ansvaret for. Brevet er foreløpig ikke besvart.
«Hvor lenge kan kortvarig arbeid pågå?» spør Sikt. Kan man, som Halvorsen og flere andre Forskerforum har vært i kontakt med, være fast tilknyttet et flerårig prosjekt?
De spør også:
«Hva ligger i tilfeldig arbeid?». Kan man ha en fast stillingsprosent, eller bare løse enkelttimer?
«Hva ligger det i at det ikke kan være en videreføring av tidligere arbeidsforhold/stilling?». Noen fortsetter som gjesteforelesere i et par år etter pensjon. Kan en pensjonert professor fortsette å veilede en student og få pensjonistlønn? Universitetet i Oslo tolker dette kravet som at man må være heltidspensjonist i minst én måned før man kan engasjeres på pensjonistlønn, men uten å si noe om oppgavene som utføres.
«Hva ligger i at oppgaver ikke kan være av fast og varig karakter. Betyr det at det ikke kan inngå oppgaver som er virksomhetens primæroppgaver (undervisning, forskning og veiledning)?». Kan man forske? Er det greit hvis man forsker litt for seg selv? Eller hvis man jobber på et prosjekt, siden det har en avklart sluttdato? Kan man undervise, det er jo en fast oppgave så lenge universitetet har studenter?
På fagsenteret sitter også Knut Seip, professor i miljøteknologi. 82-åringen stiller på kontoret fem dager i uken og får 15 timer i semesteret med pensjonistlønn. Både lønnet og ulønnet tid går til forskning og skriving. Og selv med litt kortere arbeidsdager registrerte han to vitenskapelige artikler, ett bokkapittel og diverse småting i databasen Cristin i 2024.
Seip mener tiden er forbi for veiledning og undervisning.
– Nei, gamle mennesker skal ikke gjøre det. De blir surrete. Forskning er noe annet. Da sender man inn en artikkel og får den vurdert.
– Så kan andre avgjøre om man har blitt surrete?
– Haha, ja.
