Publisert 23. november 2023 kl. 09:47
Regjeringen sier de har satset på kompetanse samfunnet etterspør, og har forventninger til at universiteter og høgskoler skal dele prioriteringene. Men forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch er ikke fristet av å bruke radikale styringsgrep etter dansk mønster.
Tidligere i uka delte Borch sin bekymring for at mangel på kompetent arbeidskraft kan bli en betydelig hemsko for utviklingen av det norske samfunnet på den årlige konferansen til Universitets- og høgskolerådet (UHR).
Til Forskerforum sier statsråden at hun har tillit til at universiteter og høgskoler tar denne delen av samfunnsoppdraget sitt på alvor.
Hun viser til at regjeringen har gjort sine grep på statsbudsjettet for 2024, gjennom å opprette nye studieplasser innen blant annet medisin og IKT.
− Medisin er ganske dyre plasser. Der har vi gjort en kraftig økning gjennom de siste statsbudsjettene, og det samme på IKT. Det er en oppfølging av Utsynsmeldingen som nettopp svarer på hvilken kompetanse Norge trenger framover. Da har man valgt å prioritere studieplasser gjennom statsbudsjettet, sier Borch.
Det er ikke bare i Norge det er bekymring for tilgang på framtidas tilgang på kompetent arbeidskraft. I Danmark har et bredt flertall på Folketinget gått hardt til verks gjennom en omfattende reform av høyere utdanning, av Forskerforum omtalt som danske tilstander.
Flere av masterprogrammene skal forkortes fra to til ett år, samtidig med at opptak på bachelor reduseres. Reformen retter seg særlig mot samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Målet er å styrke næringsrettede utdanningsløp og profesjonsutdanninger.
− I Danmark tar politikerne en rekke grep for å styre høyere utdanning. Ser du at det kan bli behov for slike grep?
− Per nå, nei. Per nå ønsker vi å bidra til at universitetene føler at de har tillit. Da er det opp til dem å fylle det med det samfunnet etterspør, sier Borch.
− Hva om de ikke gjør det og utdanner feil folk? Hva da?
− Jeg har tillit til at dette klarer universitetene og høgskolene å finne ut av.
− Vi må jo følge utviklingen videre. Men per nå synes jeg universitetene og høgskolene bidrar med gode svar på jobben, legger statsråden til.
Borch peker på at de ulike universitetene og høgskolene har ulike roller, der noen skal sørge for bredde og andre skal være gode i en smal nisje.
Tirsdag varslet regjeringen at den vil åpne for å en enklere vei til universitetsstatus for høgskoler som ønsker det. Borch ser dette som en del av regjeringens tillitsreform der sektoren får stor frihet til å løse oppgaver på best måte.
Det kan bety at høgskoler med spisset faglig profil ser en vei til universitetsstatus. De kan i noen tilfeller greie seg med ett doktorgradsprogram, ikke fire som kravet er i dag.
− Hvordan tror du at det nye kartet blir?
− Det blir spennende å se hvem som søker nå.
Borch peker på at flere høgskoler er godt i gang med prosessen, og kan søke etter gjeldende regler dersom de ikke vil vente til det nye regelverket er på plass.
− Det er ingen tvil om at vi vil ha flere universiteter framover. Og så er det sikkert mange av de vitenskapelige høgskolene som ønsker å være høgskole. Og det skal de få lov til, legger hun til.
Les også:
