Publisert 17. september 2019 kl. 10:25
– På universitetet får man noen ganger følelsen av at administrasjon er hovedfokus, og at vi forskere er der for å rettferdiggjøre administrasjonens eksistens.
Det sier professor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) Nils Chr. Stenseth. Han skulle gjerne hatt et større administrativt støtteapparat rundt seg – en stab som kunne tatt seg av papirarbeid, slik at forskerne kunne brukt tiden på det de er best på: forskning.
– Min holdning er at det er altfor mye administrativ støtte på toppnivå og for lite der produksjonen faktisk skjer, sier han.
Slik mener Stenseth at det utvikler seg en negativ spiral, der administrative oppgaver nedprioriteres til fordel for forskning, slik at viktig administrative oppgaver ikke blir gjort.
– Men hvis en stab hadde tatt seg av disse oppgavene, kunne forskerne forsket på en fremragende måte, og det administrative personalet kunne gjort sin jobb på tilsvarende måte, sier han.
For 23 år siden ledet han et prosjekt på Senter for grunnforskning (CAS). Der var det administrative støtteapparatet noe helt annet enn det Stenseth mener er tilfellet ved norske universiteter.
– CAS støtter opp under forskningsarbeidet i gruppene. De bidro til gode arbeidsdager med hensyn til forskning, og vi slapp å gjøre administrative oppgaver, annet enn å gi innspill til hva vi trengte. Dette gjør de på en perfekt måte. De har en klar holdning og formening om at forskerne skal være i sentrum, ikke administrasjonen, sier Stenseth.
– På CAS gir man administrasjonen informasjon om hvilke gjester man vil invitere. Deretter går alt av seg selv, takket være fantastisk support fra støtteapparatet. På våre universiteter er dette sjeldenheter.
23 år etter Stenseths tid som gruppeleder ved Senter for grunnforskning, leder Terje Lohndal et av senterets nåværende forskningsprosjekter. Han er lingvist og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I likhet med Stenseth, skryter også Lohndal av måten CAS tilrettelegger for forskere.
– Det er virkelig en drømmesituasjon. Alt blir veldig lagt til rette, og du kan konsentrere deg om forskning. I tillegg er det en veldig kompetent og servicevillig administrativ stab, sier Lohndal.
I følge Lohndal tar CAS seg av det praktiske, hvor forskerne og andre gjester skal bo, organisering av reiser, og de er behjelpelige med arrangementer.
– Det er også veldig høy kvalitet. Man slipper å bekymre seg over at det glipper.
Grunnen til at CAS legger så godt til rette, handler mye om besøkende som er der i kortere og lengre perioder, forteller han.
– Det er en av de viktigste funksjonene de har, og de er ansatt for å gjøre akkurat dette. På universitetene har de fått så mange oppgaver, slik at besøk, arrangementer også videre faller litt lenger ned på lista.
Lohndal sier det er nødvendig å planlegge dagen, men at han «utvilsomt bruker mesteparten av dagen på å forske». Hvorvidt han er enig i Stenseths påstand om at utviklingen går i feil retning, sier han følgende:
– Vi har relativt greit med støtte på universitetene, men det er ikke på det samme nivået som på CAS, som alltid står klare til å hjelpe. Men jeg skjønner hva han mener ut fra alle ABE-kuttene som rammer universitetene hardt.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) fra 2015 pålegger alle statlige virksomheter et årlig kutt på 0,7 prosent av budsjettet.
– Jeg har kun jobbet på universitetet i seks år. Jeg har for kort tidshorisont til si at det var bedre før.
Stenseth var i perioden 2007 til 2017 leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved UiO, på det tidspunktet utpekt som et senter for fremragende forskning (SFF).
– CEES har en administrativ stab som gjør det lett for forskere og studenter. Deres målestokk er å tilfredsstille forskerne, og deres ambisjon er at senteret skal lykkes forskningsmessig, sier han.
– Jeg er imidlertid redd for at det ikke vises nok vilje til å bevare dette. Det ville være et valg som ikke støtter opp om det grunnleggende arbeidet på universitetet: nemlig forskning og undervisning.
– Har du noen gang tatt opp administrativ støtte med ledelsen?
– Jeg sier det til dem hele tiden. De sier det er viktig å støtte grunnenhetene, men det blir jo så som så, de gjør det ikke, sier Stenseth.
I følge dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Morten Dæhlen, gis det administrativ støtte på både institutt-, fakultet- og universitetsnivå. I tillegg har alle SFFer egne administrasjoner som bistår senterlederne og andre ansatte. Administrasjonen skal være behjelpelig med å skrive prosjektsøknader, oppfølging av forskningsprosjekter og andre forhold som har med forskning å gjøre.
– Jeg mener vi har et relativt velutviklet støtteapparat for forskning, men det vil naturligvis alltid være etterspørsel etter mer administrativ støtte, sier Dæhlen.
Med mindre noe annet er avtalt fordeles arbeidstiden til en vitenskapelig ansatt likt mellom forskning og undervisning. Det vil da være noe administrasjon bakt inn i både forsknings- og utdanningsdelen, i praksis noe mer i undervisningsdelen, forteller Dæhlen.
– Det er ikke så ofte vi får tilbakemeldinger, men noen ganger gjør vi det. Det er også en grense for hva økonomien tillater. Men det skulle bare mangle om vi ikke fikk tilbakemeldinger, sier han.
