Publisert 31. januar 2023 kl. 09:29
Saken ligger nå hos Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), som skal vurdere om deler av artikkelserien skal regnes som forskning eller ikke. En uttalelse fra NEM kan få betydning for hvor grensene mellom forskning og journalistikk skal gå i framtida.
Bakgrunnen er artikkelserien «En syk skinasjon», som ble publisert over tre måneder i 2021 og 2022. Der brukte Dagbladet forskningsmessige metoder for å få fram ny kunnskap om omfanget av spiseforstyrrelser i skiidretten. Norske forskningsinstitusjoner som Høgskolen i Innlandet, Oslo universitetssykehus og Norges idrettshøgskole bidro med sin ekspertise.
Verken Dagbladet eller forskningsmiljøene hadde forhåndsgodkjenning fra regionale forskningsetiske komiteer (REK). Helseforskningsloven sier at all helsefaglig forskning i Norge skal ha slik godkjenning.
Anne Leseth er professor ved Senter for profesjonsstudier ved Oslomet. Hun beskriver seg selv også som «langrennsmor» og ble oppmerksom på Dagbladets graveprosjekt da en av ungdommene i familien fikk en spørreundersøkelse via SMS på mobilen.
Etter mer enn 100 detaljerte spørsmål kom ifølge Leseth en melding med forespørsel om å bli med på en frivillig undersøkelse basert på analyse av en blodprøve.
Her sto det at Dagbladet ønsket å måle hormonbalansen til noen av de som svarte på undersøkelsen. Dersom man sa ja ville man få en innkalling til en blodprøve. Meldingen skal ha vært undertegnet med «hilsen Dagbladet.»
− Det var da jeg fikk hakeslepp, sier Leseth.
Sosialantropologen, som har forskningsetikk som en del av sitt forskningsfelt, reagerte blant annet på at det ikke ble opplyst om hvem som hadde det medisinske og forskningsmessige ansvaret for undersøkelsen. Hun mener også at det framsto mer som et forskningsprosjekt enn som journalistikk.
Leseth skrev i etterkant et kritisk innlegg i Aftenpostens spalte «Kort sagt», som fikk tilsvar fra Dagbladets redaksjonssjef Siri Gedde-Dahl.
Utover dette har det vært lite oppmerksomhet om artikkelserien, før den nå behandles i den forskningsetiske komiteen.
Leseth sier at hun ikke er motstander av å sette søkelyset på spiseforstyrrelser i idretten.
− Det er ikke tvil om at det er viktig med god journalistikk for å sette samfunnsproblemer på dagsordenen. Jeg mener imidlertid at Dagbladets prosjekt skriker etter en større debatt om forholdet mellom journalistikk og forskning, sier hun.
Forskerforum har snakket med flere forskere og fagpersoner som var med i Dagbladets prosjekt. Ingvild Pettersen er psykolog og tilknyttet Norges idrettsforbunds initiativ «Sunn idrett». Hun er også tidligere langrennsutøver og har publisert forskning om spiseforstyrrelser i toppidretten. Hun ble kontaktet av Dagbladet i en tidlig fase i prosjektet.
Pettersen kom med innspill, og formidlet kontakt til andre forskere på feltet.
− Sunn idrett er noe jeg brenner for. Jeg ble invitert inn for å ha en formell rolle i prosjektet, forklarer hun.
Pettersen mente imidlertid at det burde utarbeides en prosjektbeskrivelse og innhentes godkjenning fra REK. Det ønsket Dagbladet ikke å gjøre. Da kunne ikke Pettersen være med videre.
− Jeg opplevde at dette kunne komme i strid med fagetikken og helselovgivningen og valgte derfor å takke nei til å ha en rolle i prosjektet. Jeg er opptatt av å bidra til sunn idrett, men det har liten hensikt om det bryter med eventuelle etiske eller juridiske hensyn, sier hun.
Hennes hovedbekymring var om utøverne som deltok i undersøkelsene, ville bli godt nok ivaretatt, og dessuten grenseoppgangen mot forskning. Pettersen konsulterte også juridisk ekspertise i Psykologforeningen, som mente at dette var en etisk gråsone.
− REK er ikke der for å skyte ned folk. Men for å sikre deltagerne i undersøkelsen og for å sikre kvalitet, sier Pettersen.
Inge Brechan er instituttleder ved Institutt for psykologi, pedagogikk og juss ved Høyskolen Kristiania, og hadde i 2021 samme stilling ved Institutt for psykologi ved Høgskolen i Innlandet (HINN). Der analyserte han dataene fra spørreundersøkelsen på oppdrag fra Dagbladet. Det var Ingvild Pettersen som satte Dagbladet i kontakt med Brechan.
− Oppdraget var å analysere data som var samlet inn gjennom Eating Disorder Inventory-3, sier Brechan.
Eating Disorder Inventory-3, forkortet EDI-3, er et verktøy som brukes for å kartlegge risiko for spiseforstyrrelser, og består av et stort antall spørsmål. Det er disse spørsmålene sosialantropolog Anne Leseth fikk tilgang til gjennom SMS fra Dagbladet. EDI-3 brukes ifølge Brechan i forskning, men ikke til å stille diagnoser på enkeltpasienter.
Dagbladet samlet blant annet inn svar fra 300 jenter og gutter på toppidrettsgymnas, skigymnas og videregående skoler med idrettslinjer. Alle deltagerne var over 18 år. I tillegg ble det plukket ut en gruppe med 91 litt eldre deltagere. Disse ble rekruttert blant deltagere i Norgescupen for junior 2016-2019.
Analysearbeidet tok Brechan 80 timer. Han var kjent med at det ikke var søkt REK om godkjenning.
− Hvis jeg skulle ha gjort noe tilsvarende i et forskningsprosjekt, ville jeg kontaktet REK for å finne ut om det trengtes godkjenning eller ikke, sier Brechan.
Da han kom inn i prosjektet, var imidlertid datainnsamlingen allerede i gang. Brechan mente det var bedre at analysen av dataene ble gjort på en skikkelig måte ved HINN enn at andre gjorde det. Sammen med kollegaene vurderte Brechan deltagelse i Dagbladets prosjekt som forsvarlig, og han mener det samme i dag.
Uavhengig av arbeidet ved HINN ble også 20 av deltagerne i undersøkelsen plukket ut for analyse av østrogennivå. Analysen av blodprøvene ble foretatt ved Oslo universitetssykehus. Forskerforum har snakket med seksjonsoverlege Per Medbøe Thorsbye, som analyserte prøvene. Han ønsker ikke å kommentere saken før NEM har avgitt sin uttalelse.
Artikkelserien var et journalistisk prosjekt og ikke forskning. Det er standpunktet til Dagbladet. Siri Gedde-Dahl, redaksjonssjef i Dagbladet, viser i en e-post til Forskerforum til avisas egen metoderapport. Denne ble skrevet i forbindelse med innsending til journalistprisen SKUP.
− Hvordan vurderte dere forholdet til helseforskningsloven og krav om godkjenning fra REK?
− Som det står i metoderapporten – vi mener dette er et journalistisk prosjekt. Journalistiske prosjekter trenger ingen REK-godkjenning, skriver Gedde-Dahl.
− En viktig begrunnelse for forhåndsgodkjenning er hensynet til deltagerne. EDI-undersøkelsen omfattet deltagere i alderen 18 til 25 år. Hadde dere noen mulighet til å fange det opp dersom det kom fram alvorlige helsemessige forhold i deres kartlegging som krevde medisinsk inngripen?
− Vi hadde i undersøkelsen kontaktdata til medisinsk ansvarlig, som alle selv kunne kontakte. For oss var undersøkelsen helt anonymisert. Derfor hadde vi ikke, og kunne ikke ha, noen rolle i å følge opp enkeltpersoner, skriver redaksjonssjefen.
Gedde-Dahl sier at det var én eller flere medisinsk ansvarlige som hadde ansvaret for å følge opp innsamling av data, men hun vil ikke oppgi navn.
Dagbladet satte i verk flere tiltak for å unngå at undersøkelsen skulle påvirke deltagerne negativt. Avisa la vekt på at skolene med idrettslinjer, der mange av deltagerne ble rekruttert, lagde en trygg ramme rundt besvarelsene. Det var mulig for deltagerne å kontakte lege ved behov.
Avisa har også tatt andre etiske hensyn, påpeker Gedde-Dahl, som mener Dagbladet får uberettiget kritikk etter å ha lagt ned en stor innsats for å få fram ny kunnskap.
− Det er et paradoks at jo mer profesjonell journalistikken er, desto flere protester kommer det fra enkelte forskere, sier hun.
I tillegg til spørreundersøkelsen og analysen av blodprøver omfattet Dagbladet-prosjektet måling av bentetthet med røntgen hos tidligere langrennsutøvere samt en rekke intervjuer med nåværende og tidligere utøvere på toppnivå. Røntgenskanningen ble gjort ved Norges idrettshøgskole.
