Av Komitéleder Kari Milch Agledahl og sektretariatsleder Camilla Bø Iversen i NEM.
Publisert 24. mars 2023 kl. 09:39
Dagbladets sjefsredaktør Alexandra Beverfjord har skrevet et innlegg publisert i flere medier, hvor hun omtaler Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helse (NEM) sin avgjørelse om Dagbladets artikkelserie «En syk skinasjon». Innlegget er basert på misvisende påstander om at NEM ønsker å kontrollere og stoppe gravejournalistikk, og at det i så fall ville stride mot pressens uavhengige rolle og grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet. Det er en avsporing.
NEM har ingen intensjon om å begrense pressens viktige rolle i å kontrollere forskningen. NEMs oppgave er å påse at medisinsk og helsefaglig forskning er etisk forsvarlig. NEM har vurdert at graveprosjektet er forskning. Da må det også følge nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner som Helsinkideklarasjonen. Kvalitetssikring av forskning er ikke kontroll av journalistikk. Poenget er at prosjektet er helseforskning, og mangler etisk forhåndsgodkjenning.
I behandlingen av Dagbladets artikkelserie har NEM vurdert at prosjektet, ut ifra metodene som er brukt og formålet med artikkelserien, er medisinsk og helsefaglig forskning. Hva som er medisinsk og helsefaglig forskning følger av helseforskningsloven.
Helseforskningsloven skal fremme god og etisk forsvarlig forskning, og krever at all medisinsk og helsefaglig forskning må ha en etisk forhåndsgodkjenning. Vedtak om forhåndsgodkjenning blir gitt av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og NEM er klageinstans og koordinerende instans for disse. Komiteene er faglig uavhengige og bredt sammensatt av medlemmer med ulik faglig ekspertise. Poenget med en etisk vurdering er å sikre at gjennomføringen av forskningen skjer etter universelt anerkjente prinsipper som respekten for autonomi, velgjørenhet og ikke skade (forsvarlighet) og rettferdighet (likeverd og likhet). REK og NEM bestemmer altså ikke hva det skal forskes på, men ser på om forskningen er planlagt og gjort på en forsvarlig måte.
Siden NEM mener at Dagbladets prosjekt inkluderer helseforskning, og derfor skulle hatt en etisk forhåndsgodkjenning, er det sendt et brev til Helsetilsynet som etter loven har tilsyn med helseforskningsloven.
Dagbladet har selv, i sin SKUP-rapport, skrevet hvordan de vurderte å be om REK-godkjenning:
«Det vi skulle gjøre lignet på et forskningsprosjekt. Og skal man forske må prosjektet søke godkjenning hos REK. Dette er en omstendelig og tidkrevende affære. Av hensyn til (blant annet) nødvendig framdrift vurderte vi det derfor slik at vi – som journalister med et journalistisk formål – burde unngå det.»
Rapporten omtaler også dialog med Dagbladets egne jurister: «De mente blant annet at det kunne oppstå en gråsone for fagfolkene vi skulle samarbeide med. Vi valgte selv å definere alle våre undersøkelser som journalistikk, og ikke forskning.»
NEM mener derfor at Dagbladet var fullt klar over at de opererte i en gråsone mellom journalistikk og forskning, og deres egen rapport gir inntrykk av at de aktivt forsøkte å unngå det lovpålagte kravet om etisk godkjenning.
