Publisert 1. mars 2022 kl. 17:40
Oppdatering: Fredag 4. mars kunngjorde regjeringen de fryser forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland. «Som hovedregel skal alle avtaler mellom norske og russiske institusjoner legges på is», heter det i en pressemelding.
Helt siden den kalde krigen tok slutt, har miljøet til helseforsker Laila Arnesdatter Hopstock hatt et tett samarbeid med kolleger i Russland, særlig i Nordvest-Russland og det medisinske universitetet i byen Arkhangelsk.
− Det har vært et veldig godt og robust samarbeid med fantastiske resultater, med positive konsekvenser for folkehelsen og helsetjenesten i både Russland og Norge. Det har også vært et kjempestort utdanningssamarbeid, forteller Hopstock.
«Heart to heart»-samarbeidet, som det heter, har gitt verdifull informasjon om folkehelsen i begge land, blant annet om hjerte- og karhelse, diabetes, nyresykdom, fedme, alkoholbruk og aldring.
Universitetet i Tromsø er blant de norske institusjonene som samarbeider mest med Russland. Men hva som nå skjer med forskningssamarbeidet mellom de to landene, er uvisst. Kunnskapsdepartementet har innkalt sektoren til et møte om dette tirsdag kveld. Etter møtet sa statsråd Ola Borten Moe til Forskerforum at han vurderer sanksjoner mot russiske universiteter. Men selv om det ikke kommer spesifikke sanksjoner mot kunnskapssektoren, vil for eksempel flyforbud og begrensninger på pengeoverføringer vanskeliggjøre samarbeid.
− Jeg ser rett og slett ikke for meg hvordan vi på kort sikt skal greie å opprettholde samarbeidet, sa UiT-rektor Dag Rune Olsen til Forskerforum mandag.
Hopstock og hennes kolleger har de siste årene gjennomført store befolkningsundersøkelser i Norge og Russland og sammenlignet resultatene.
− Vi har produsert veldig mye arbeid som gjør at vi kan forstå for eksempel aldring mye bedre enn tidligere, sier hun.
Hun forteller at de har igangsatt nye prosjekter helt nylig.
− Vi vet veldig lite om hva vi skal gjøre fremover med disse prosjektene, sier hun.
− Vi har for eksempel masterstudenter, ph.d.-studenter og andre som bruker disse dataene, i Norge og i Russland. Å komme i havn med disse prosjektene, blir veldig vanskelig.
Hun synes det er vemodig at samarbeidet kan være ved veis ende.
− For oss er det også litt følelsesmessig, siden vi har hatt et så langt samarbeid og har så mange gode kolleger i Russland. Og nå kan det bli fullstendig frys. Og det er jo vanskelig å forholde seg til. Men det må vi jo.
Les også:
