Publisert 8. mai 2024 kl. 15:00
− Jeg tenker at dette er helt riktig vei å gå. Jeg synes at både jeg, HINN og kommunen får mye igjen. Det ligger et stort potensial både for høgskolen og skolesektoren i dette, sier Solvor Kristin Borren.
Hun har det siste året delt sin arbeidsinnsats mellom å arbeide som høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet (HINN) og som lektor i grunnskolen i Hamar. Dette er en ny stilling som ble lyst ut av Hamar kommune med oppstart fra i fjor høst.
− Delt stilling er utviklende og lærerikt, sier hun.
Tilsvarende ordninger brukes ved noen andre lærerutdanninger, og i andre profesjonsfag.
Delte stillinger er framsnakket av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, men innebærer også utfordringer for de som har disse jobbene.
Hoel ønsker sterkere kobling mellom profesjonsutdanningene og det som kalles praksisfeltet − det vil si praktisk yrkesutøvelse som for eksempel sykepleier i helsevesenet, sosionom hos NAV eller lærer i skoleverket.
Økt bruk av delte stillinger er et av de få nye konkrete tiltakene statsråden la fram i stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene tidligere i år. Delte stillinger er helt vanlig i utdanning av leger, men ikke så vanlig i de fleste andre profesjoner.
Borren har tjue års praksis som lærer fra skoleverket og en master i tilpasset opplæring bak seg. Hun sier at det første året i delt stilling har vært krevende, men også veldig givende. Hun tror delte stillinger er en god løsning for alle parter.
God respons fra studentene og godt samarbeid med kollegaene på høgskolen er noe av det hun sitter igjen med så langt.
− Studentene er interessert i praktiske eksempler på teoretiske vinklinger, sier Borren.
Det er likevel utfordrende å få arbeidsuka til å strekke til når man skal fylle to roller. Dessuten burde det etter hennes mening vært etablert ordninger for å sikre at enda mer av erfaringene som opparbeides kan deles.
− Det burde vært mer tid til å dele kunnskap begge steder. Vi kunne dratt nytte av dette i enda større grad om det hadde vært fora der man kunne dele erfaringene, sier Borren.
Ideelt sett skulle hun også ønske at flere fikk samme tilbud om å stå i delt stilling. Da ville det også blitt flere erfaringer å høste. Hun understreker at samarbeid mellom høgskoler og skoleverket må være basert på at det er to likeverdige parter.
Det pågår en debatt om profesjonsutdanningene har blitt for akademiske. Borren legger vekt på betydningen av en teoretisk plattform:
− Fra et ståsted i skolen er det å være lærer praktisk arbeid sammen med elevene, tuftet på en teoretisk base. Vi trenger en teoretisk tilnærming for å bygge kunnskap hos elevene, og gi elevene de beste verktøyene for at de skal lære.
Borren legger til at etter hennes mening får lærerstudentene for lite praksis.
− 15 dager høst og 15 dager vår det første året er for lite, mener hun.
Samarbeidet mellom HINN og Hamar kommune skjer ved at kommunen står som arbeidsgiver, mens HINN dekker halvparten av lønnsutgiftene. Odd Rune Stalheim, instituttleder ved Institutt for pedagogikk i lærerutdanningene ved HINN er strålende fornøyd med ordningen.
− Vi har opplevd det som veldig nyttig og positivt. Den delte stillingen har vært en kjemperessurs, sier han.
Stalheim sier at utvekslingen går begge veier. Ikke minst er det nyttig for høgskolen å bli oppdatert på det som skjer i skoleverket her og nå.
Studentene er i følge Stalheim svært fornøyde, og fra instituttets side ser han den delte stillingen som et av flere tiltak for å bringe mer praksis inn i undervisningen. Samtidig er han enig i at ikke alle rammer er på plass ennå.
− Det å få på plass fora og arenaer for erfaringsdeling er neste skritt, sier han.
Delte stillinger brukes også i sykepleierutdanning. NTNU har i noen år hatt samarbeid med St. Olavs hospital HF om dette. I Trondheim brukes begrepet kombinerte stillinger, og modellen innebærer at arbeidsgiveransvaret er delt mellom NTNU og helseforetaket.
Det er i dag fem slike kombinerte stillinger, der en og samme person både står i undervisningsstilling ved NTNU og arbeider som sykepleier i klinikk ved St. Olav.
NTNU har også hatt partnerskap med Trondheim kommune, men dette er ikke lenger aktivt.
− Slike stillinger kan bli veldig bra dersom det tilrettelegges for at arbeidstakere kan stå i det. Studentene er veldig fornøyde med å ha undervisere med «fersk» praksiserfaring. Det er også bra for oss kollegaer, sier instituttleder Solveig Kirsti Grudt ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.
Hun sier at det også har vært utfordringer. Både NTNU og St. Olav er store organisasjoner med ulike retningslinjer og rutiner som former arbeidshverdagen. Universitet og klinikk er ulike måter å arbeide på.
− De som skal stå i slike stillinger må ha gode rammer rundt seg. Det er viktig å ivareta arbeidstageren. Vi har hatt folk som har sluttet fordi det er for krevende, sier Grudt.
Instituttlederen mener at det trengs mer tilrettelegging på nasjonalt plan. Hun ønsker seg at de to fagdepartementene, Kunnskapsdepartementet (KD) og Helse- og sosialdepartementet (HOD) tar et felles ansvar.
− Dette må forankres hos begge parter. KD og HOD må snakke sammen og enes, sier hun.
Grudt foreslår at det settes av øremerkede midler i tillegg til de ordinære bevilgningene.
Av de fem kombinerte stillingene som i dag inngår i samarbeidet mellom NTNU og St. Olav er tre i ferd med å avsluttes. På grunn av stillingsstopp blir det ikke ansatt nye nå.
Heller ikke på andre fagområder går det helt på skinner. Oslomet hadde i noen år fram til 2019 delte stillinger i sosionomutdanningen, i samarbeid med flere NAV-kontorer.
Utdanningsleder Lise Cecilie Kleppe ved Institutt for sosialfag forteller at de praktiske utfordringene ble for store. Blant annet ble samarbeidet sårbart for endringer på det enkelte NAV-kontor.
− På grunn av turnover ble det stadig nye personer som skulle fylle den delte stillingen. I noen tilfeller hadde vi knapt kommet i gang før en ny person skulle ta over for den forrige. Da ble det vanskelig å få utnyttet stillingen over tid, skriver Kleppe i en epost til Forskerforum.
Hun understreker at Oslomet har andre måter å sikre utveksling med praksisfeltet på. Det skjer blant annet gjennom hospitering og ved at mange av timelærerne også arbeider ute i sektoren. I tillegg innebærer oppfølging av studenter i praksis mye kontakt mellom lærekreftene ved Oslomet og virksomheter som tar i mot studentene.
Les også:
