Av Julia Loge
Publisert 7. mars 2021 kl. 22:23
Av de 15 største universitetene og høyskolene, er det sju som har kommet til slutten av en rektorperiode i løpet av 2021. Nå begynner brikkene å falle på plass.
Det vil si at tre kvinnelige rektorer blir erstattet av menn. Men det går ikke bare den veien.
Ved Universitetet i Bergen stiller tre kvinner og en mann i rektorvalget. Sittende rektor Margareth Hagen til valg mot viserektor Oddrun Samdal. Hagen stiller også med en kvinnelig prorektor-kandidat, Pinar Heggernes.
– Det har vel ikke skjedd før at begge de to som stiller til valg er kvinner. Pinar har også innvandrerbakgrunn, sier Hagen.
– Er det et bevisst grep?
– Pinar er utrolig dyktig og vi har likt syn på hva et universitet skal være. Det handler verken om kjønn eller innvandrerbakgrunn, men det skader ikke. Det er en fin bakgrunn å ha med seg. Vi må tenke mangfold mye mer uttalt i akademia, både generelt og i rekruttering av studenter, sier Hagen.
For å gjøre noe med den manglende kjønnsbalansen i topp, mener Hagen at man må se på kulturen i hele ledersystemet på universitetene.
– Det er et økosystem som henger sammen. Instituttlederstillingene er viktig sted å starte. Har du ikke ledererfaring er det vanskelig å melde seg som dekan. Kollegaer må heie hverandre fram for å få et godt mangfold.
Alt i alt ligger det altså an til at det blir to færre kvinnelige rektorer ved de største institusjonene.
– At vi bare har en kvinne blant dekanene i Bergen er rett og slett pinlig. Det er altfor dårlig, sier rektor Hagen.
Av landets rundt 330 instituttledere er det 131 kvinner, ifølge tall fra DBH/Norsk senter for forskningsdata. Både UiO og UiB ligger tett opp til det nasjonale snittet på 40 prosent, mens Oslomet drar opp snittet, der er to av tre instituttledere kvinner. Høyskolen Kristiania, som har få kvinnelige professorer, har også få kvinnelige instituttledere, bare 11 prosent.
Kvinneandelen blant dekaner har økt med nesten to prosent årlig de siste årene, fra 42 prosent i 2014 til 54 prosent i 2020. Men det er store forskjeller. Med bare én kvinnelig dekan ligger Bergen nå nederst, en plass Universitetet i Oslo hadde i mange år, men nå er tre av UiOs åtte dekaner kvinner. På den andre enden av skalaen har NMBU på Ås sju dekaner, og seks av dem er kvinner.
– Man skal ikke underslå hvilket signal man sender ut ved å ha kvinnelig toppleder. Det skal man ikke undervurdere på de andre nivåene heller, sier Hagen.
