Av Julia Loge
Publisert 24. mai 2019 kl. 13:53
– Forhandlingene har vært lange og krevende, så det er ekstra godt å komme i mål nå, 14 timer på overtid, sier Unios forhandlingsleder, Forskerforbundets Guro Elisabeth Lind til Forskerforum.
Etter mekling i over et halvt døgn på overtid, aksepterte partene Riksmeklerens skisse. Dermed blir det ingen streik i staten. Tilsammen var nesten 3800 statsansatte tatt ut i streik fra første runde.
Nye stipendiater ved institutter, landets universiteter og høyskoler går kraftig opp i lønn. Ny startlønn for stipendiater blir omlag 479.000, en oppgang på ca. 30.000 kroner. Det gjelder dem som starter etter 1. mai.
– Det er viktig for rekrutteringen til forskningen, sier Lind.
Unio stats forhandlingsleder @GuroLind presenterer en skikkelig gladnyhet etter årets lønnsforhandlinger i staten:
— Forskerforbundet (@Forsker) May 24, 2019
Startlønna for stipendiater heves med ca 30.000 kroner – gjelder for alle som ansettes som stipendiater etter 1. mai i år! pic.twitter.com/kGvrGFCJM8
Økonomi:
I LO Stat, Unio og YS Stat sin hovedtariffavtale har alle fått et generelt tillegg på A-tabellen med virkningsdato 1. 5 på:
Pensjon:
Personer som er født i 1962 eller tidligere beholder dagens AFP-ordning. For ansatte som er født i 1963 eller senere gjelder ny AFP-ordning slik den er fastsatt i avtalen om ny offentlig pensjon fra 2018, med eventuelle endringer i AFP som gjøres i medhold av punkt 12 i avtalen.
Tak og bunn på pensjonsgivende inntekt for variable tillegg fjernes.
– Jeg er tilfreds med at vi kom i mål med et resultat uten å sende medlemmene våre ut i streik. Dette har vært en helt spesiell forhandling og mekling, der vi brukte altfor lang tid på å komme i posisjon for reelle forhandlinger om kjernespørsmålene, noe staten må ta mye av ansvaret for, sier LO Stat-leder Egil André Aas i en pressemelding.
Da forhandlingene startet ønsket både LO og Unio at hele lønnstillegget skulle komme i de sentrale forhandlingene, mens staten ønsket alt lokalt. Resultatet er en 60/40-fordeling.
– Vi vet at store lokale potter gir noen vinnere og mange tapere lønnsmessig, og heller ikke hjelper i kampen for likelønn. Men så er det slik i mekling at vi får det ikke alltid hundre prosent slik vi vil. Med størrelsen på det generelle tillegget (som alle får), signaliserer staten at de ser verdien av å satse på mer rettferdig fordeling og likelønn. Men det gjenstår mye jobb. Og da er ikke store lokale potter veien å gå, sier Aas i LO.
– Vi er fornøyd med at det var mulig å oppnå et resultat innenfor frontfagsrammen på 3,2 prosent. Vi er også svært godt fornøyd med at hele potten i avtalen med Akademikerne skal fordeles lokalt, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
Hun hadde også ønsket at en større del av potten i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat skulle gått til lokale forhandlinger.
– Vi er naturlig nok ikke like fornøyd med at 40 prosent av årets tarifftillegg i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat skal fordeles lokalt, mens 60 prosent fordeles gjennom sentrale tillegg.
LO, Unio og YS har en hovedavtale, mens Akademikerne har sin egen. I likhet med staten ønsket de at hele rammen skal fordeles lokalt. Det har de fått gjennomslag for, og det settes av 2,15 prosent til kollektive lokale forhandlinger med virkningsdato 1. mai, ifølge en pressemelding.
Leder i Akademikerne stat, Anders Kvam, er meget fornøyd med at avtalen gir en løsning for ny AFP-ordning i staten, som skal innføres for arbeidstakere født i 1963 eller senere.
– Nå har vi fulgt opp forpliktelsene våre fra forhandlingene fra i fjor om å gi forbedringer av de pensjonsgivende variable tilleggene i ny offentlig tjenestepensjon. Vi har nå tydeliggjort i tariffavtalen at alle ansatte, både de som er født i 1962 og tidligere og i 1963 og senere er omfattet av en AFP-ordning, sier Mæland.
Les også:
