Av Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, Universitetet i Oslo
Publisert 11. november 2024 kl. 08:26
Det som sett fra Utkant-Norge må ha virket som rasjonering av tilgangen på lærere, er på det nærmeste opphørt. Fra neste år vil bare ett universitet fastholde opptakskravene til grunnskolelærerutdanningene. Alle de øvrige vil ha fått dispensasjon: Man må ikke lenger ha 3,5 i snitt, 4 i matte, og 3 i norsk; eventuelt 4 i snitt og 3 i matte.
Universitetet i Tromsø var først ute med en søknad om dette, for et års tid siden. I første omgang ble det avslag. Men da departementet så at søkningen i vår hadde sunket til et kritisk lavt nivå, ble det åpnet for å søke på nytt. De fleste institusjoner søkte. Da var det imidlertid i seneste laget – studentene hadde kommet inn på ulike studier, og dispensasjonene kunne bare gjøres gjeldende ved suppleringsopptaket, på sensommeren.
Pussig nok søkte ikke Universitetet i Stavanger, hvor rektor i flere sammenhenger hadde fremholdt at nå kunne ikke lærerutdanningsinstitusjonene gjøre mer; nå måtte myndighetene sørge for at læreryrket ble mer attraktivt. Det kan man saktens mene, men han kunne ha umaket seg til å søke om få utdanne flere lærere, når anledningen bød seg. Han fikk bare fylt cirka 35 prosent av studieplassene.
Oslomet søkte heller ikke. Der har man vært særlig opptatt av at det ved suppleringsopptaket likevel ville komme mange søkere som tilfredsstilte opptakskravene – derfor var det ikke nødvendig å søke dispensasjon.
Begge disse universitetene har nå søkt dispensasjon for neste års opptak. Den eneste større institusjon som har fastholdt at man ikke vil søke, er NTNU. Begrunnelsen fra prorektor Marit Reitan er ikke så sterk: «Så sent som for to år siden var det bredt politisk flertall for at karakterkravene for lærere skulle beholdes.» Vel, for to år siden hadde den drastiske nedgangen i søkning ikke kommet for fullt.
Dessverre finnes det ikke detaljerte offisielle tall for hvilken virkning dispensasjonene har hatt; suppleringsopptaket ble foretatt av den enkelte institusjon, og ikke av Samordna opptak. Kunnskapsdepartementet oppgir imidlertid hovedtallene i en pressemelding: På utdanningene for 1.-7. trinn ble 363 studenter tatt opp lokalt, «utan karakterkrav». For utdanningene for 5.-10. trinn var tallet 306. Med 20 studietilbud for trinn 1-7 og 16 for trinn 5-10 gir dette snaue 20 studenter pr tilbud. Det monner godt, når mange tilbud bare har 25-40 studieplasser (noen få har langt flere).
Det er mulig dette er for høye tall. Nettavisen Khrono skriver: «Universiteter og høgskoler har nemlig ikke rapportert inn tall på hvor mange studenter som har kommet inn uten å tilfredsstille karakterkravene. De har bare rapportert inn tall på hvor mange som kom inn på lokalt opptak og restplasser.» Denne påstanden har fått Høyres Kari-Anne Jønnes til å uttale: «Upresis tallbruk ser ut til å bli en vane for Støre-regjeringen. Dette er ikke det presisjonsnivået vi forventer av en regjering.»
Men departementet skriver altså at det dreier seg om studenter som er tatt opp «utan karakterkrav». Og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) skriver i en kommentar til Khronos artikkel, herunder påstanden fra Jønnes: «Ved USN møtte det 172 nye studenter til våre lærerutdanninger via det lokale opptaket uten nivåkrav. Av disse var det 22 stk. som oppfylte alle nivåkrav, altså 13 prosent av de nye studentene. Det betyr at det var 87 prosent som ikke oppfylte nivåkravene, og som ikke hadde fått opptak gjennom ordinært opptak.» Det er mulig USN er noe atypisk, fordi man fikk et svært stort ‘oppland’ med mange søkere som ikke oppfylte kravene: Ikke bare Oslomet unnlot å søke dispensasjon; også Høgskolen i Innlandet gjorde det. Søkere fra fylkene Oslo, Akershus og Innlandet som ikke tilfredsstilte kravene, ville da naturlig søke seg til USN (eller Høgskolen i Østfold).
Venstre har, på Utdanningsnytt, for anledningen overtatt en variant av ett av Høyres talking-points gjennom mange år: «At så mange lærerstudenter har fått fritak fra karakterkravene kan føre til at flere dropper ut», frykter Guri Melby. Dette er en berettiget frykt – svakere studenter dropper oftere ut enn sterkere. Men differansene er små; de fleste fullfører, og bidrar til å dempe lærermangelen.
Det ville være gunstig om departementet avklarte om man hadde vært unøyaktig i sine tall for studenter som ble tatt opp på dispensasjon. Men det er ikke så viktig; neste år vil dispensasjonene foreligge ved søknadsfristen i april, slik at søkerne kan basere seg på dispensasjon fra starten av, og ikke som i år, på overtid, ved suppleringsopptaket.
Det som ville være viktigere, var at departementet bestilte fra Statistisk sentralbyrå en ny framskriving av antall lærere, i lys av de siste års søkning, og gjerne med og uten dispensasjon. Da vil aktører som NTNU, Høyre og Venstre klarere kunne se at dispensasjonene er nødvendige for at ikke lærermangelen skal øke dramatisk. Den siste framskrivingen var utdatert allerede da den forelå, fordi SSB hadde basert seg på søknadstall fra før de falt dramatisk.
I en slik framskriving vil man rimeligvis innarbeide nedgangen i elevtall, som i de siste ukene har medført mange forslag om skolenedleggelser. I lys av nedleggelsene er det forståelig at Utdanningsforbundets leder skriver på Utdanningsnytt: «Den økonomiske krisa i kommunane syner kor viktig lærarnorma er.»
Fra utkantenes perspektiv er det imidlertid viktig å minne om at lærernormen er en norm for byene og det sentrale Østlandsområdet. Og det er urovekkende at lederen benytter russebuss-argumentet: «Å sleppe opp på desse krava, opnar det for overfylte klasserom og tilsette i lærarjobben, som i verste fall, kjem rett frå russebussen.» Han vet at russebuss-lærere er sjeldne, bortsett fra i utkantene, hvor normen ikke har betydning.
Det som trengs, er en norm for utkantene, med sterke og økende økonomiske insentiver, som stimulerer lærere til både å søke og å bli værende i utkantene noen år. De mer generelle tiltak som nylig er kunngjort, med avskriving av studielån med mer for flere yrkesgrupper, er ikke tilstrekkelige. Her vil problemet være at politikerne vil ønske å se hvordan disse virker, før man tar i bruk kraftigere virkemidler. Og mens gresset gror, vil enda flere elever i utkantene få lærere som kommer rett fra russebussen.
Les også:
