Av Ida Eritsland
Publisert 22. august 2024 kl. 16:02
«Fortsatt svært populært å studere filosofi» kunne Universitetet i Oslo (UiO) selv slå fast, da semesteret rullet i gang ved landets universitet og høyskoler. To av Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)s program er blant universitetets mest populære. Studiet med aller flest søkere er det tverrfaglige bachelorstudiet Filosofi, politikk og økonomi, som instituttet har tilbudt siden høsten 2021. Basert på modell fra eliteskoler i England, tok det i år opp 25 studenter, med 9,2 søkere per studieplass.
Dette gjør det til universitetets 7. mest populære. Årsstudiet i filosofi har også kamp om plassene, med 5,6 førstevalgssøkere per plass. Porten er videre i den klassiske bachelorgraden i filosofi, men også her kreves et godt snitt for å få tilbud, i hvert fall på UiO. Til sammen var det ifølge Samordna Opptak 4005 søkere til filosofistudier i hele landet i år, og 377 studieplasser.
– Det overrasker meg ikke at det nå finnes en markant studentgruppe som er interessert i de store, klassiske akademiske fagene, sier Jon Furholt ved NIFU. Han forsker på utdanning og arbeidsliv, og er selv filosof.
Fornøyde er de også. Han peker på at Studiebarometeret som NOKUT leverer hvert år (Direktoratet for Høyere utdanning og kompetanse overtar fra 2025), rapporterer at de mest fornøyde studentene i 2023 var de som studerte religion og filosofi. Filosofistudentene scorer i snitt 4,3 av totalt 5 poeng i 2023, og er med det – nest mest fornøyd av alle, mens de foregående år, i 2022, lå på 34. plass med 3,8 poeng av 5.
– Er filosofien rett og slett blitt trendy?
– Jeg er ikke så sikker på at det er arbeidslivet som nå etterlyser filosofer, men tror flere ønsker noe mer og annet fra utdanning enn bare å få en jobb. Det minner om bølgen tidlig på 2000-tallet. Da handlet det også litt om populære fagkombinasjoner, sånne bindestrekstudier som ‘Fred- og konfliktstudier’ for eksempel. Kan hende er det en lignende tendens på filosofistudiene nå, at man vil tenke lange tanker og forstå samfunnet på et overordnet nivå. Så er det litt færre som brenner for antikkens filosofi, kanskje?
«Hva er meningen med livet?» spør førstelektor Mathea Slåttholm Sagdahl. Hun holder smakebitsforelesning for førsteårsstudentene ved Filosofisk Institutt i Arne Næss auditorium på Blindern. Det er som kjent ikke det eventuelle svaret som er galt, påpeker hun, det er spørsmålet. Så la oss prøve et annet: Fra «Hva er meningen med å studere filosofi» til «Hvorfor finner unge mening i å studere filosofi i dag?»
Slåttholm Sagdahl peker på en kombinasjon av faktorer som geopolitisk uro, identitetspolitikk og sosiale medier som en inngang til filosofiske studier, som kanskje kan summeres i ‘tidsånd’ – en tid verdt å reflektere over.
– Det blir spekulasjon, og jeg tror ikke det finnes en klar og tydelig forklaring på hvorfor det er blitt så populært. Men vi lever i en brytningstid med rask utvikling av ulike konflikter og tendenser som potensielt er samfunnsendrende. Det er store spørsmål vi står overfor, som faktisk krever filosofisk refleksjon. De krever at man tenker i sammenheng på hvordan for eksempel teknologi og kriser har innvirkning på menneskelivet, og hvordan vi kan møte særlig etiske spørsmål som melder seg. Men også konseptuelle spørsmål i forståelsen av verden og oss selv.
Hun opplever også at studentene kan mer enn før, kommer til forelesning og seminarer med et sett forventninger fra populærfilosofien – og gjerne YouTube.
– Er det bare et gode?
– Ja, jeg tenker det. Mye av det som foregår på sosiale medier er kjempebra, og er med på å vinkle filosofi på en ny måte. Også gir det noen krav fra studentsiden. Til at vi faktisk skal kunne ta tak i noen av tingene de bryr seg om og ikke være så satt i det gamle, sier hun.
Karoline Opsahl og Torunn Nyland tar imot ferske filosofistudenter med kaffe og sjokolade. De representerer Jobbklar ved fakultetet og har som oppgave å oppmuntre studenter til å jobbe med CV-en under studiene, og kanskje utfordre idealet om elfenbenstårnet.
Der en tidligere kanskje ville tenkt på utdanningssystemet og ideell sektor som klassisk karrierevei for de filosofiutdannede, trekker de frem Forsvaret, Kripos, Equinor eller finanssektoren som nye retninger.
– Fra at dette kan man ikke bruke til noe, til at dette kan man bruke til alt?
– Det er et statusløft, ja. Selv om det kanskje finnes en viss motstand mot å gå inn i næringslivet fra noen, sier Nyland.
– Kulturen her på instituttet blir nok utfordret litt.
– Noen er litt sleivete og vil påstå at filosofi er et sted der folk går og surrer, og at vi får kandidater ubrukelige for arbeidslivet. Vi må imidlertid nyansere hva det betyr at noe er arbeidslivsrelevant, sier Furholt. Han forteller at arbeidsledighet faktisk ikke rammer så mange humanister og filosofer i det lange løp, men at mange av dem er overkvalifiserte for jobbene de får.
– De fleste finner veier i arbeidslivet og måter å anvende kompetansen sin på. Og arbeidsgivere vet kanskje ikke alltid hva slags ferdigheter som kan være verdifulle, sier han.
Han peker på at filosofistudentene i Studiebarometerets måling av motivasjon for studiene skårer ekstremt lavt på alt som ikke er faglig interesse. Tallene viser at 97 prosent studerer fordi de synes det er interessant og gøy, mens de skårer ensifret som eneste fagfelt på om de gjør det av forventninger til karrieremulighet og forventet lønn.
– Med andre ord: De går på filosofi av helt andre årsaker.
– Hvordan kan vi vite om utdanningen vi tar betyr noe som helst?, sier Idun Gabrielle Fougner-Økland. Hun tar et årsstudium i filosofi ved siden av en bachelor i klassisk piano på Norges musikkhøgskole.
– Jeg tror det som er viktig akkurat nå, i en verden med kunstig intelligens og virtuelle verdener, er å reflektere rundt hva menneskelig erkjennelse er.
Hun og medstudentene med bakgrunn fra kunst, musikk og statsvitenskap, er fascinert av den dype tenkningen.
– Jeg tror det er mange kunstnere som dras mot det – og mange filosofer som skriver mye om kunst. Begge feltene omhandler jo hva som egentlig er menneskelig, men fra veldig forskjellige perspektiver, forskjellige innganger, sier hun.
Ingen av dem ser for seg en fremtid i filosofien, men ønsker å supplere kunnskap og kompleksitet til egne felt og praksiser.
– Og for å vokse som person – og fagperson.
– Jeg ser ikke for meg at det er så mange som starter her med å ville bli filosofer egentlig, at det sannsynligvis er noe som skjer litt ‘down the road’, sier David Bramslev.
– Jeg føler det en sikker vei videre i en utdanning, ikke bare i fokuset på kritisk tenkning, men også fordi grunnleggende spørsmål stilt for to tusen år siden fortsatt er sentrale for oss idag, sier Ingeborg Gloppen Johnsen, som selv har en bachelor i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen i bagasjen.
– I vår verden, med avhengighet av mobilen og alt som er så raskt, kjenner man litt behov for sånn: Jeg vil bare lese denne svære teksten og fordype meg i den.
Les også:
