Av Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, Universitetet i Oslo
Publisert 26. oktober 2022 kl. 16:00
I et innlegg på Forskerforum 24. oktober om lærerkompetanse, av lederen i Forskerforbundets forening for lærerutdanning hevdes det, både i ingressen og i artikkelen, at 20 prosent av lærerne er ufaglærte. I streikekampens hete skrev en lærer på VG at omtrent så mange kom direkte fra russebussene.
Jeg skrev en kort kommentar til dette punktet i innlegget, men den var ikke helt nøyaktig – blant annet ble tallene for undergrupper innen de 20 prosent ufaglærte, feil.
Man kommer best til rette med problemet ved å referere til årsverk, ikke lærere, delvis fordi lærere uten utdanning oftere har lav stillingsbrøk.
Målt i årsverk er SSBs tall for grunnskolen fra 2021 slik (prosentueringen er foretatt av meg):
Tilsammen er det 17,8 prosent som ikke har lærerutdanning. Men over halvparten av disse har altså annen pedagogisk utdanning, og anses nok derfor som å tilfredsstille kompetansekravene slik de defineres i den andre statistikken som sier noe om antallet ufaglærte, nemlig Grunnskolestatistikken (GSI).
Diskrepansen mellom denne statistikkens tall på 4,1 prosent som ikke oppfyller kravene, og de 3,8 + 4 = 7,8 prosentene som ifølge SSB ikke gjør det, skyldes visstnok delvis måten tallene samles inn på. Andre skilnader omtales av Senter for økonomisk forskning:
«Lærerutdanning og lærerkompetanse er nært beslektede begreper, men har likevel noen forskjeller. Opplæringsloven gir mulighet til å godkjenne noe kompetanse, som ikke faller inn under det som er definert som godkjent lærerutdanning i SSB-statistikken. Dette gir forskjeller i hva som måles. Det er også forskjeller i hvordan man måler lærerressursene som bidrar til store forskjeller i antall lærere i de to statistikkene. Det er eksempelvis nesten 10.000 flere lærere i SSB-statistikken enn i GSI-statistikken. Dette kan i all hovedsak forklares med at SSB-statistikken inkluderer vikarer. […] En siste viktig kilde til forskjeller mellom statistikkene, er lærere som tar utdanning i utlandet. […] Lærere som kun har fått yrkesgodkjenning, vil ikke automatisk falle inn under lærere med godkjent lærerutdanning i SSB-statistikken, men de vil være korrekt registrert med godkjent kompetanse i GSI.»
Utdanningsforbundet ønsker at adgangen til å godkjenne «tilsvarende utdanning» som likestilt med norsk lærerutdanning skal falle bort, da ville altså de 10 prosentene med «andre pedagogiske utdanninger» bli ansett som ufaglærte. Dette har nok aldri vært et rimelig standpunkt, og er blitt enda mindre rimelig etter at frammøtet til grunnskolelærerutdanningene i år sank dramatisk, slik at antallet tomme plasser har økt fra under 10 prosent av studieplassene, via 15 prosent i fjor, til 25 prosent i år. I overskuelig fremtid vil lærere med «tilsvarende utdanning» utgjøre en viktig ressurs.
I videregående skole vil de fleste som underviser i boklige fag, ha sin utdanning i orden. Ofte rekrutteres disse lektorene fra ungdomstrinnet.
I yrkesfagene kan det stå dårligere til, og det er også i denne gruppen at finnes mange (ca 20 000) som har tatt lærerutdanning i en eller annen form, men har valgt å jobbe som faglærte i det yrket de er opplært i. Hvis disse gikk over i skolen, ville det bli tilsvarende mangel på arbeidskraft i angjeldende yrker.
Hvis yrkesfaglærere ikke har tatt pedagogisk utdanning, vil de ofte bare ha videregående skole; deretter har de kvalifisert seg gjennom yrkesutøvelsen. Dermed får man et høyt tall for lærere i videgående skole som bare har videregående skole. Men i de boklige fagene er det svært få i denne gruppen.
