Av Åse Wetås, direktør i Språkrådet
Publisert 17. februar 2022 kl. 13:35
Innlegget er en kommentar til uttalelser i denne saken: Advarer mot å fjerne tellekantene: – Det blir ikke mer frihet eller penger.
Språkrådet har over tid pekt på at publiseringsindikatoren har ført med seg en dreining av aktiviteten ved institusjonene i retning forskningspublisering på engelsk. Dette går ut over de andre delene av samfunnsoppdraget til universitetene og høgskolene, og særlig det som gjelder formidling og undervisning på norsk. Dermed har det også over tid svekket institusjonenes lovpålagte arbeid med å utvikle og vedlikeholde norsk fagspråk.
Språkrådet har en rekke andre måter å måle bruken av norsk språk i akademia enn gjennom tallene som kommer fra publiseringsindikatoren. Vi ser for eksempel på språk i undervisning, språk i pensumlitteratur, språk i masteroppgaver og språk i ph.d.-avhandlinger.
I den grad vi bruker publiseringsindikatoren Sivertsen nevner, gjør vi det for å følge med på språkvalg i forskningspublisering og for å se på hvilke tidsskrift som er plassert på nivå 1, og om noen av dem aksepterer og publiserer artikler på norsk. Når det gjelder publiseringskanaler på nivå 2, var det i 2020 kun fem av totalt 2121 godkjente publikasjoner som tok imot bidrag på norsk. Av disse var tre på fagområdet jus, og to var på området humaniora (se også Språkstatus 2021, s. 56).
