Av Asle Olav Rønning og Lina Christensen
Publisert 13. januar 2025 kl. 13:16
Hva preger satsingen på forskning og utvikling (FoU) i de ulike nordiske landene? Bruk kartet under for å lese om Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland.
Året som gikk var preget av krympede budsjetter innen forskning og høyere utdanning i Norge. Sluttpakker ved NTNU, kutt i forskningstid ved Universitetet i Stavanger og nedlagte studier ved Høgskolen i Østfold er noen eksempler.
2025 starter med at satsingen på FoU i statsbudsjettet ligger flatt og ikke kommer noe nærmere målet om at 1 prosent av BNP skal gå til FoU.
Samtidig kommer meldingene om sterk satsing på forskning i flere av nabolandene våre. «Norge sakker akterut», har vært budskapet fra både rektorer og fagforeningsledere i forskningssektoren. Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel har vært opptatt med å forklare at deler av årets nedgang på forskningsbudsjettet har tekniske årsaker, som reduserte innbetalinger til EU.
Hoel har helt rett i dette, men har heller ikke trukket opp noen ambisjoner om økt satsing.
Er Norge virkelig en sinke, på tross av at olje og gass gjør at vi er rikest i Norden? Tallene viser at svaret er både ja og nei.
Les hele serien:
Et lands forskningsintensitet, målt som pengebruk på FoU som andel av BNP er ikke noe eksakt mål. Det er mange ulike aktiviteter som kan inngå i den internasjonale definisjonen av FoU som legges til grunn i internasjonal statistikk. Pengebruk sier heller ikke noe om kvaliteten på forskning og innovasjon som kommer ut i den andre enden. FoU-andelen av BNP er likevel den mest presise målestokken vi har for hvor tungt forskning vektlegges når det gjelder økonomiske prioriteringer.
Norge ligger lavest av de nordiske landene når det gjelder BNP brukt på forskning og utvikling. Det henger først og fremst sammen med at det utføres relativt lite forskning basert på private penger. Norge har i dag ingen store forskningslokomotiver innen næringslivet.
Olje- og gassbransjen, Norges pengemaskin, er ikke forskningsintensiv. I et langt historisk perspektiv er heller ikke andre tradisjonelt viktige næringer, som fisk, kraftkrevende industri eller skog, forskningsintensive. Norge har viktige private stiftelser som gir penger til forskning, men det er ikke den samme dimensjonen over dem som over de private fondene i Sverige og Danmark. Disse er store også i global målestokk.
Da gjenstår offentlig finansiering som målestokk, og der ligger Norge høyt. Norge har lenge ligget helt i toppen blant OECD-landene, målt som offentlig finansiering av FoU per innbygger. Norge ligger også ganske høyt når det gjelder offentlig FoU som andel av BNP, selv om det er lavere nå enn for noen år siden. Her har Norge spesielle utfordringer ved at endringer i olje- og gassinntekter fra år til år slår så kraftig ut på BNP og dessuten er umulig å forutsi fullt ut når året begynner.
Det politiske målet om 1 prosent av BNP til offentlig finansiert FoU har ikke vært nådd siden 2020, men samtidig har olje- og gassinntektene vært historisk høye. Om Norge er en sinke eller ikke, er altså et spørsmål om hvilke tall man legger vekt på.
Flere av satsingene i nabolandene våre, som mange gjerne hadde sett en norsk variant av, er dessuten lovnader om framtidige bevilgninger. Det er bare Finland som har gått til det skritt å vedta økt forskningsfinansiering fram til 2030 som en egen lov i parlamentet. I de andre landene er det i beste fall løfter om framtidige bevilgninger som framtidige regjeringer kan følge opp eller ikke.
Inntrykket av at det satses mer andre steder enn i Norge, er likevel ikke til å komme bort fra. Sverige er forskningsstormakten i Norden, målt i rene penger. Karin Åmossa, samfunnspolitisk leder hos fagforeningen SULF som organiserer svenske universitetslærere, forskere og doktorgradsstipendiater, slår fast at det er en vilje i Sverige til å satse på forskning uansett politisk farge på regjeringen.
I Sverige er utfordringen at politikerne bryr seg for mye og er glad i å øremerke. Det kan godt hende at norske forskere ville foretrukket den bekymringen framfor dagens situasjon.
