Publisert 8. oktober 2013 kl. 10:02
Forskningens andel av BNP skal opp fra 1,65 prosent til 3 prosent innen 2030.
Les også Forskerforbundets reaksjon: – Skattelette foran forskningsløft.
Erna Solberg og Siv Jensen la mandag kveld frem sitt regjeringsdokument. Som en av den påtroppende regjeringens hovedsatsinger omtales kunnskapsfeltet. Under punktet «Kunnskap gir muligheter for alle» beskriver Høyre og Fremskrittspartiet betydningen av kunnskap for konkurransekraft og bygging av landet. «En stor satsing på forskning, gjennom både offentlig og privat sektor, vil legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser i en globalisert verden,» skriver partiene.
Strengere krav til lærerutdanningene
Blant satsingsområdene de neste fire årene fremheves særlig lærerstanden, som skal oppleve et løft gjennom kompetanseheving og strengere krav til opptak på lærerutdanningene. Lærerutdanningene skal gjøres om til femårig mastergradsutdanning og det skal kreves karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for opptak.
Mer generelt innen høyere utdanning omtales kunnskap som «et suksesskriterium for at vi skal hevde oss i den internasjonale konkurransen». Partiene skriver at de vil utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer. Som grep for å få dette til vil den resultatbaserte andelen av finansieringen til universiteter og høyskoler økes. Det er den andelen som fordeles etter hvor mange studenter som består eksamen og hvor høy produksjon av forskning institusjonene har. Det er en omstridt del av finansieringsordningen for universitetene og høyskolene, og regjeringen vil også gå gjennom kriteriene for fordeling.
Fryser universitetsvedtak
Samtidig lover partiene at regjeringen vil øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene, uten at de går spesifikt inn på hvor mye.
Det varsles også at strukturen for institusjoner vil fryses inntil videre. Det innebærer at det ikke blir opprettet nye universiteter før kriteriene for universitetsstatus er gjennomgått. Det kan særlig få konsekvenser for Høgskolen i Oslo og Akershus, som i flere år har jobbet for å bli universitet, og har planer om å søke endret status i løpet av kommende regjeringsperiode.
Tidfester treprosentsmålet
På forskningssiden trekker partiene frem at de norske investeringene i forskning og innovasjon ligger under gjennomsnittet blant landene i OECD, og langt bak nordiske land. «Det er spesielt næringslivets investeringer i forskning og utvikling som trekker ned, og vi scorer for dårlig på EUs rangering av europeiske lands innovative evne,» skriver partiene. Den påtroppende regjeringen vil derfor bruke offentlige midler for å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet. Høyre og Erna Solberg har tidligere lovet å bruke mer offentlige midler enn den vedtatte målsetningen om å bruke 1 prosent av BNP, for å øke næringslivets forskningsinnsats. Total forskningsinnsats for både offentlig sektor og næringslivet skal opp på 3 prosent i 2030. I 2011 var den på 1,65 prosent, ifølge Indikatorrapporten som nylig ble lagt frem av Forskningsrådet.
Det skal også satses mer på spissing av forskningsmiljøer. Det skal innføres et nytt elitenivå av forskningssentre, som skal kalles Global Centres of Expertise, og Forskningsrådets programmer som satser på fremragende forsknings- og innovasjonsmiljøer skal styrkes. Partiene lover økte budsjetter til fri prosjektstøtte «for å fremme banebrytende forskning», skriver de i regjeringsplattformen.
