Publisert 10. januar 2023 kl. 17:46
Regjeringen har ønske om å reformere forskning og høyere utdanning. En lang liste planlagte meldinger og tiltak illustrerer vilje til å ommøblere i sektoren.
Tirsdag brukte forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe godt innpå to timer til å på å snakke seg gjennom denne lista på Kunnskapsdepartementets årlige Kontaktkonferanse på Gardermoen. Borten Moe omtalte selv regjeringens reformplaner som «ekstrem oppussing».
Det kom imidlertid ingen nyheter. NTNU-rektor Anne Borg var glad for det ikke kom nye initiativer som sektoren ikke har sett før.
− Det kom ikke noen nye overraskelser og det er vi glade for. Da vet vi hva rammene er, sa Borg til Forskerforum.
Tillitsreform, ny finansieringsmodell for universiteter og høgskoler og ny UH-lov står på Kunnskapsdepartementets agenda. Borten Moe pekte også på et sterkt behov for oppskalering av etter- og videreutdanning.
Borg sa at NTNU allerede har et fleksibelt utdanningssystem og er klar til å utvikle tilbudet innen etter- og videreutdanning videre.
En av brikkene som skal komme på plass er ny forskrift for egenbetaling. Borg ser fram til at denne skal komme i vår, i forbindelse med regjeringens utsynsmelding om framtidig kompetansebehov i arbeidslivet.
Forskning og høyere utdanning kan ikke vente sterk vekst i åra som kommer, er budskapet fra regjeringen. Borten Moe mener at tillitsreformen, som er under utvikling, kan bidra til effektivisering og bedre bruk av ressursene.
− Det skal bli enklere, det skal bli mindre byråkrati og det skal bli mer ansvar på institusjonene, lovet han.
Den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning kom i i fjor høst, og skal snart vedtas av Stortinget.
Borten Moe brukte mye tid på å snakke om det som for mange virksomheter i privat og offentlig sektor nå er flaksehals nummer én: Mangel på kompetent arbeidskraft. Temaet knytter sammen Norges økonomiske utfordringer og ønsket om å utløse potensial i befolkningen.
Her ser regjeringen en viktig oppgave for fagskoler, universiteter og høgskoler gjennom styrking av etter- og videreutdanning.
Statsråden sa at dagens system fungerer godt når det gjelder å gi et tilbud til de typiske studentgruppene, unge voksne som for eksempel akkurat er ferdig med videregående skole.
− En av utfordringene våre er å klare å nå en større andel av befolkningen, sa Borten Moe.
Han varslet at det blant annet vil bli gjort endringer i Lånekassens tilbud til nye grupper.
I likhet med NTNU-rektor Anne Borg oppfanget heller ikke leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, nye tiltak i Borten Moes gjennomgang.
− Det er ikke noen store overraskelser. Det er ikke noe vi ikke har sett før. Det vi ikke vet er når de ulike satsingene og utredningene kommer, sa Randeberg til Forskerforum.
Hun mente at det er viktig at tiltakene kommer i riktig rekkefølge, og vil dessuten helst at regjeringen ikke bare gjennomfører ryddeaksjoner. Randeberg kunne ønsket seg et samlede prosjekt som kan begeistre.
− Det vi har etterlyst fra Akademikernes side er tydelige prioriteringer. I langtidsplanen er det mange momenter som er nevnt, men det er ikke finansiering knyttet til planene, sa Randeberg.
