Av Julia Loge
Publisert 3. desember 2024 kl. 14:00
– Det må jo være lov å si at det er en drøm.
Slik oppsummerer hovedtillitsvalgt Merete Mørk Lingjærde ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) de siste to årenes lønnsforhandlinger.
Forskerforum møter Lingjærde i kantinen på KHiO. Hun hilser på kantineansatte og renholdere som går forbi, og sier at alle er viktige for å få høyskolen til å fungere, men at Forskerforbundets politikk er at utdanning, erfaring, ansvar og kompetanse skal lønne seg.
Lingjærde lister opp kravene som stilles til vitenskapelig ansatte, fra en omstendelig ansettelsesprosess med sakkyndig komité og prøveundervisning, stadig nye rapporteringskrav, konstante evalueringer og ansvar for undervisning, forskning og institusjonens prestasjoner.
– Denne yrkesgruppen har et enormt ansvar for fag og forskningsresultater. Dette må også gi seg utslag lønnsmessig, sier Lingjærde.
I Forskerforbundets lønnsstatistikk ligger KHiO helt i bunnen i lønn for professorer og nær bunnen for førsteamanuenser. Lingjærde og Forskerforbundet sammenligner lønn for sine grupper med tilsvarende stillinger ved andre utdanningsinstitusjoner og ser flere hundre tusen i lønnsforskjell, mens NTL er opptatt av ikke å starte en oppadgående lønnsspiral.
– Får noen mer, så får andre mindre, sier Anders Hamre, hovedtillitsvalgt for NTL ved KHiO.
– LOs ideologi er at alle skal med, og mer jevn fordeling. Derfor ønsker LO at mest mulig skal være fordelt sentralt, for å unngå at det blir skeivfordeling og det man kan kalle trynetillegg. NTL er også opptatt av de lavtlønte for at de også skal opprettholde kjøpekraften nå som det er dyrtid, sier Hamre.
Hamre vil gjerne tilbake til én avtale, men det vil ikke Lingjærde.
– Retorikken som jeg opplever i forhandlingene med NTL, er ikke helt reell, og det kan være vanskelig for meg å forholde meg til den uten å bli ufin.
– I 2022 endret Unio stat, og dermed Forskerforbundet, som Merete Mørk Lingjærde representerer, samarbeidspartner i lønnsoppgjøret.
– Akademikerne hadde i flere år hatt sin egen hovedtariffavtale med staten, og nå ble Unio med på denne. LO og YS fortsatte å samarbeide i det som mange steder ble «den lille avtalen».
– På KHiO organiserer Forskerforbundet rundt 100 faglig ansatte og et titalls administrativt ansatte.
I lønnsoppgjøret i 2023 gikk LO og YS inn for å gi alle 31 000 kroner ekstra. Et så stort kronetillegg har en klar lavtlønnsprofil fordi det gir en prosentmessig mye større vekst for de med lav lønn enn de med høy lønn. Men på KHiO ønsket Forskerforbundet å prioritere professorene, slik at ingen skulle tjene under 800 000 kroner, og fikk gehør for det i forrige runde med lønnsforhandlinger.
– NTL og Parat hadde et veldig lite lokalt handlingsrom i fjor. Jeg er glad vi ikke var en del av den avtalen, for da hadde kampen blitt langt hardere, og vi hadde trolig ikke fått til å løfte den gruppen.
Samarbeidet med NTL og Parat er godt i andre saker ved høyskolen, selv om det kan gå en kule varmt i lønnspolitikken, understreker Lingjærde.
Hamre i NTL er ikke bekymret for at KHiOs professorer tjener mindre enn professorer ved Universitetet i Oslo.
– Det er et kassettspiller-argument som går igjen hele tiden. Skal du sammenligne en professor i dans og en i medisin, må du se på lønnsspennet som er i det markedet du rekrutterer fra, sier han.
Hamre forhandler også for noen professorer organisert i NTL eller Creo.
– Ut fra hvordan lønnsspennet er på KHiO, fra dekaner og nedover, er det ikke en urimelig plassering for professorer.
Ved Kunsthøgskolen er Akademikerne små. Hos etaten Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, er det mange ingeniører og IT-utviklere organisert i Akademikerne-forbundene Tekna og Nito, og dermed er Akademikerne størst. Hovedtillitsvalgt Jon Nornes i Forskerforbundet oppsummerer to år med Akademikerne-samarbeid:
– Den store forskjellen er at vi får en reell lønnsvurdering for alle ansatte. Det fikk vi ikke i den gamle ordningen. Arbeidsgiverne kan ikke bare hoppe over noen fordi de uansett får et generelt tillegg, sier Nornes.
Nornes har opplevd ansatte som satt i ti år uten annen lønnsøkning enn de generelle tilleggene, og så måtte de innimellom få et kjempeløft.
– De aller fleste har bedre lønnsutvikling i ordningen nå enn i den gamle, sier Nornes.
Nornes har også jobbet ved Universitetet i Oslo og forhandlet lønn der, men ser at de ansatte hos Sikt er konkurranseutsatt på en helt annen måte. Han forteller om et medlem som nylig byttet jobb til Nav, som også er i staten, men som likevel gikk opp 200 000 kroner i lønn.
– Hvis ikke vi følger med, vil de gå til andre steder. Nå har vi plutselig lønnsforhandlinger vi kan bruke til å holde på folk.
Selv med ulike medlemsgrupper oppsummerer Nornes lønnsforhandlingene omtrent på samme måte som Lingjærde:
– Det har blitt et veldig mye bedre klima rundt lønnsforhandlinger etter at vi byttet avtale. Vi slipper noen diskusjoner om lavtlønnsgrupper, som vi har brukt mye tid på med LO og YS, så vi kan prioritere våre egne, sier Nornes.
En av bekymringene fra staten som arbeidsgiver er at to forskjellige hovedtariffavtaler, med svært ulik fordeling mellom sentrale og lokale tillegg, betyr at folk som gjør samme jobb, får ulik lønn ut ifra hvor de er organisert.
Lingjærde sier de har fått noen overganger fra andre forbund, og hun mener noe av grunnen kan være at Forskerforbundet har oppnådd bedre resultater. Men hun følger med for at det ikke skal bli store forskjeller mellom administrativt ansatte i de to ulike avtalene.
Lingjærde er opptatt av lønnsforskjellene som allerede finnes på KHiO.
– Vi har seks forskjellige avdelinger, og historisk er det ganske store forskjeller. Noen har mye høyere lønninger enn andre, sier Lingjærde.
Når det blir mer penger til lokale forhandlinger, vil hun gjerne bruke muligheten til en likere fordeling.
Nornes ved Sikt har heller ikke sett at lønnen utvikler seg ulikt i de to avtalene, blant annet fordi arbeidsgiverne passer på at også ansatte med LO/YS-avtalen skal få en bedre lønnsutvikling.
– Vi vil ikke tilbake til LO-avtalen. Det ville gitt så store utslag for medlemmene våre at det er vanskelig å argumentere for, sier Benjamin de Carvalho ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Han har vært hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet der i mange år, men har nettopp blitt vanlig medlem igjen.
Hos NUPI vil det bli vanskelig å gå tilbake til LO-avtalen uansett. Forskerforbundet har de fleste forskerne, og Samfunnsviterne i Akademikerne organiserer de øvrige.
– Det er bedre lønnsutvikling for akademikere i den nye avtalen. Flere fra NTL så det og hoppet over til Forskerforbundet. Det var ikke så mange igjen i NTL til slutt.
I fjor la NTL ned lokallaget i NUPI.
De Carvalho forteller at når de sentrale tilleggene i hovedsak går til lavtlønte, som de har få av hos NUPI, så ser ikke deres ansatte så mye til det.
Akademikerne gikk ut av samarbeidet med LO i 2016, fire år før Unio. de Carvalho forteller at det fortsatt merkes som lønnsforskjeller mellom relativt like ansatte, og i et forskningsinstitutt med 60–70 ansatte er det lett å sammenligne seg med kollegaer.
– Akademikerne hadde bedre lønnsutvikling enn oss over en lengre periode. Den lønnsutviklingen vi tok del i da vi byttet, hadde de allerede hatt i et par–tre år.
På grunn av streiken og i påvente av avgjørelsen fra Rikslønnsnemnda har lønnsoppgjøret for 2024 ennå ikke nådd de lokale partene. Hos KHiO har de satt av tid i januar og håper å bli ferdig så raskt som mulig. Fremover vil Lingjærde se på forskjeller i lønnspolitikk mellom administrativt og faglig ansatte:
– Hvis ansatte i administrasjonen får nye funksjoner, nye oppgaver eller mer ansvar, honoreres det umiddelbart med to til tre lønnstrinn. Det skjer ikke på faglig side. Det er ingen automatikk i at du får noe ekstra for å være emneansvarlig, programansvarlig eller fagansvarlig. Det synes vi ikke er rettferdig.
