Publisert 12. november 2018 kl. 09:35
Hva mente egentlig Simone de Beauvoir med «transcendens»? Og hvordan var erkjennelsesteorien til David Hume, igjen?
For noen studenter blir fristelsen for stor til rett og slett å skrive av leksikon. Avskrift fra Wikipedia, Store Norske leksikon, samt ressursnettsiden filosofi.no, er en gjenganger når juksejegerne ved Universitetet i Oslo (UiO) avslører studenter på ex.phil.
Ved UiO var det i fjor og i 2016 totalt 177 studenter som ble funnet skyldige i juks. Snaut halvparten av disse, 74 stykker, ble tatt for å jukse på ex.phil, viser tall UiO har hentet ut for Forskerforum.
Men skyldes dette at studentene tar lettere på ex.phil. enn andre emner? Instituttleder Beate Elvebakk ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk sier til Forskerforum at hun i hvert fall ikke tror dette er den eneste grunnen. For på ex.phil. leter de mer aktivt etter juksere enn andre steder. Og de har bedre grunnlagsmateriale for å ta dem, sier hun.
Absolutt alle ex.phil.-besvarelsene kjøres gjennom et dataprogram. Dette sjekker besvarelsen opp mot andre kilder. Ex.phil. er dessuten det største emnet ved universitet. Av UiOs rundt 28 000 studenter, er det mellom 1200 til 1400 som tar ex.phil. hvert semester.
– Når det er så mange studenter, er det verdt investeringen. Og det er mye lettere å sammenligne studentenes besvarelser opp mot hverandre når vi har så stort materiale, sier Elvebakk.
– Jeg har jobbet med transportsikkerhetsforskning, og vet derfra at å tolke et høyt antall innmeldte feil som lavere sikkerhetsnivå, veldig ofte blir en feilslutning. Hvis man har en mer aktiv innsats, vil man også finne flere feil, fortsetter hun.
Ex.phil. har noe høyere strykprosent enn UiO-snittet. 11,7 og 9,6 prosent strøk på exphil i 2016 og 2017, mens strykprosenten på bacheloremner i snitt var på litt over syv prosent.
– Det kan skyldes mange forskjellige ting. Mange tar ex.phil. ganske tidlig i studieløpet. Da er de er mindre vant til akademisk arbeid. Og det kan være at noen legger inn mindre arbeid her enn i andre emner. Ex.phil. er også litt akademisk krevende. Det er en uvant måte å tenke på for mange, det har et høyt abstraksjonsnivå, sier Elvebakk.
Ex.phil. ved UiO består i dag av en totimers hjemmeeksamen og en semesteroppgave med to essays. Instituttet kjører besvarelsene gjennom et program som heter URKUND. Det lager en rapport som er å gjenfinne på nett eller i kilder som er lagt inn i programmet, for eksempel læreboken. I tillegg til kildene nevnt overfor, er det en del som blir tatt for å skrive av læreboken, for å samarbeide og levere lik besvarelse eller for å ha lånt en annen students besvarelse.
Nedenfor ser du et eksempel på en ex.phil.-student jukset for noen år siden. Besvarelsen ble kjørt gjennom programmet Ephorus, som var det UiO brukte da.Studentens besvarelse er til venstre og originalteksten er til høyre. Som du ser er svært mye likt. Tekst markert i rødt er identisk i begge tekstene, mens tekst i grønt er omskrivinger.
