Publisert 8. august 2019 kl. 13:30
Det er stille i gangen utenfor kontoret til Sigrid Blömeke. Selv sitter hun bak to dataskjermer og jobber. Som leder for senteret CEMO (Centre for Educational Measurement) ved Universitetet i Oslo, spiser ledelsesoppgaver opp nesten all hennes tid. Men i sommer har hun lagt vekk alle ledelsesoppgavene.
– Jeg har skrevet og skrevet, analysert data og kost meg med forskning. Det har vært gøy, stråler professoren.
Akkurat nå undersøker hun barnehagelæreres evne til å sette presise diagnoser på barn. Hvor godt stemmer for eksempel lærernes egne vurderinger med informasjonen man får fra å teste barna?
Blömeke er blant de aller mest produktive forskerne i Norge, målt i såkalte publiseringspoeng (se fakta om publiseringspoeng nederst i artikkelen). Men det er få andre kvinner på toppen.
Fra direktoratet Unit har Forskerforum fått oversikt over hvor mye hver enkelt forsker ved norske universiteter og høyskoler har publisert de siste årene. Blant de 50 forskerne med flest publiseringspoeng, er det totalt tre kvinner. Blömeke er blant dem.
– Det er kanskje et valg du gjør. Det koster mye tid. Det er ikke sikkert alle kvinner er villige til å prioritere på den måten, at du må nedprioritere andre oppgaver, fritid og for eksempel familie, sier tyske Blömeke på flytende norsk. Hun flyttet til Norge i 2014.
Hun forteller at hun i perioder har jobbet 60-70 timer i uken for å få publisert. Det var krevende å kombinere jobb og små barn.
– Det var vanskelig. Vi måtte organisere hverdagen veldig nøye. Mannen min og jeg måtte bytte på hvem som kunne jobbe mye, forteller Blömeke, som har to «bonusbarn» som nå er voksne.
Presisering: I en tidligere versjon av denne tabellen var det beregnet for få publiseringspoeng for noen av forskerne. Enkelte som skulle være med på listen, kom ikke med. Dette er nå rettet, og det gjort noen endringer i tabellen.
(Kilde: Unit)
At kvinner i snitt publiserer mindre forskning enn menn, er allerede kjent. Khrono skrev i fjor at på 29 av 32 universiteter og høyskoler produserte menn flere publiseringspoeng enn kvinner.
Bibliometriker ved Universitetet i Bergen Susanne Mikki har analysert publiseringstall. Hun fant at selv om kvinner utgjorde 47,6 av de ansatte, produserte de bare 33,76 prosent av publikasjonspoengene, skrev På Høyden tidligere i år.
Men forskjellene er altså betraktelig større blant dem som publiserer aller mest. At flertallet av disse kommer fra teknologi og realfag, som er mannsdominerte fag, kan være med å forklare skjevheten. Typisk innenfor disse fagene er at forskningen blir organisert i store forskningsgrupper der deltakerne samarbeider om å skrive artikler.
– Nettverk spiller en stor rolle. Man må bli invitert inn i forskjellige nettverk. Og hvis det er et mannsdominert nettverk, kan det være vanskeligere for kvinner å komme inn. Menn rekrutterer heller menn enn kvinner inn i et forskningssamarbeid, sier Susanne Mikki til Forskerforum.
Hun peker også på at kvinner gjerne tar et større ansvar i hjemmet enn menn, og at det kan påvirke karrieren.
Senteret Sigrid Blömeke leder, jobber mye med de store internasjonale skoletestene, for eksempel PISA. Senteret startet opp i 2013, og med Blömeke ved roret har de blitt blant de ledende i Europa innen sitt felt.
Før sommeren ble Blömeke tildelt den høythengende Forskningsprisen ved UiO, for å ha utmerket seg med fremragende forskning.
– Prorektoren ringte meg om kvelden. Jeg tenkte «hvorfor ringer hun meg». Jeg ble helt satt ut da hun fortalte det, men selvfølgelig veldig glad, forteller hun.
Blömeke produserte fra 2015 til 2018 drøye 50,1 publiseringspoeng, noe som plasserer henne på 27. plass av rundt 24 000 faglig ansatte ved norske universiteter og høyskoler.
– Hvordan klarer du å publisere så mye?
– Jeg tror det er en kombinasjon av forskjellige ting. For det første er det en ren alderseffekt. Det tar veldig lang tid å bygge opp gode teorier og utvikle gode instrumenter og databaser en kan bruke. Det er veldig vanskelig å publisere mye når en er 30 eller 40 år, så jeg drar nytte av et langt forskerliv, sier 53-åringen.
Bibliometiker Susanne Mikki har påvist at selv om mannlige forskere totalt sett er mer produktive enn kvinner, endrer tendensen seg på et tidspunkt. I slutten av karrieren, når forskerne nærmer seg 60 år, er det kvinnene som er mest produktive.
Blömeke forteller at hun bestandig har jobbet i store internasjonale forskningsprosjekter. Artikkelutkastene blir da grundig kvalitetssikret av forskningsgruppen før den sendes til tidsskrifter. Da blir de lettere blir antatt.
– Og fordi vi er mange i en gruppe, kommer det mange artikler inn, og jeg er medforfatter på mange, sier hun.
Blömeke tror forskjeller mellom fag er en av årsakene til få kvinner i publiseringstoppsjiktet. I de mannsdominerte matematisk-naturvitenskapelig fagene, har det vært vanligere å publisere internasjonalt og på høyt nivå. Men nå følger samfunnsfag, humaniora og utdanningsvitenskap etter, observerer hun.
– Jeg tror det er en ren alderseffekt. Folk må bli litt eldre før de kan publisere mye og på høyt nivå. Før var det jo også flest menn i utdanningsvitenskap og samfunnsfag. Om ti år tror jeg det vil være flere kvinner på topp 50-listen, sier Blömeke.
I dag er fortsatt bare hver fjerde professor i Norge en kvinne. De siste årene har andelen kvinnelige professorer økt med ett prosentpoeng i året.
Leder Curt Rice av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning er ikke overrasket over mannsdominansen på publiseringstoppen.
– Det er en sammensatt problemstilling, men vi vet for eksempel at kvinner som får barn, ofte har en periode med lavere produksjon. Det å bli forelder påvirker en kvinnes karriere mer enn en manns karriere. Selv i likestilte Norge har kvinner mer ansvar enn menn. Og publisering de første årene i en karriere har også stor effekt på karrieren, sier Rice, som er rektor ved Oslomet.
Som Forskerforum skrev på tirdag, er flertallet av forskerne på publiseringstoppen innvandrere. Det tre eneste kvinnene på topp 50-listen er også innvandrere.
Blömeke sier hun i Tyskland tidlig ble vant til å prioritere publisering høyt.
– Akademia i Tyskland er veldig konkurransepreget. Du lærer fra starten at det er greit å forske, men at det er veldig viktig å publisere resultatene dine. Du får harde tilbakemeldinger fra fagfellene, men du lærer deg å tåle dem. Du har ikke noe valg, alle gjør det på den måten, sier hun.
Til Forskerforum fortalte Norges mest produktive forsker, italienske Filippo Berto, om store forskjeller i arbeidskultur i akademia mellom Norge og Italia. Arbeidsdager på 10-12 timer er helt vanlig i Italia, sa han.
Blömeke istemmer:
– I Tyskland er det vanlig å jobbe mye overtid. Det er bare sånn det er i akademia, folk jobber nesten døgnet rundt. Jeg tror også at i land der de jobber veldig mye overtid, har de også tid til å publisere mer. Hvis du jobber 20 timer ekstra hver uke, har du 20 timer mer å bruke på å publisere. Noen ganger er det så enkelt, sier hun.
Hun fortsetter:
– I Norge har jeg blitt vant til å jobbe litt mindre. Og det er bra, faktisk. Det er sunt.
Dette er publiseringspoeng:
