Av Julia Loge / NTB
Publisert 21. april 2023 kl. 10:03
I enigheten mellom LO og NHO blir lavlønnstillegget økt til tre kroner i timen. For dem uten lokal forhandlingsrett, økes det til 4 kroner timen.
– Med det nye lavlønnstillegget og generelle tillegget, er det de som får lavlønnstillegg som kommer best ut, det er i bransjer hvor det i gjennomsnitt er lav lønn, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard til E24.
Den andre gruppen som trekkes fram som vinnere, er dem som ville ha hatt problemer med å få gjennomslag i lokal forhandlinger.
– Dette er et oppgjør som vil gi kjøpekraftsforbedring. Ser man på summene så har det aldri vært så høye generelle tillegg. Det er lenge siden man har sett så høye lønnstillegg sier Nergaard.
I avtalen LO og YS har inngått med NHO, er det enighet om en ramme på 5,2 prosents lønnsvekst, men at en større andel av det gis i sentrale tillegg.
– Et historisk godt resultat, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Hun legger til at også hennes medlemmer nå er glade for at streiken er over.
Rammen ble altså den samme som den som lå på bordet da det ble brudd i meklingen på søndag, en det gis 0,2 prosentpoeng mer i sentralt tillegg og et lavlønnstillegg på 3 kroner.
– Vi har fått en veldig god lavlønnsprofil på plass. Det var et av de aller viktigste kravene vi gikk inn i forhandlingene med, sier Følsvik.
Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn. Det er første gang det er en streik i et mellomoppgjør i etterkrigstiden.
Sist gang hele LO gikk til streik, var i 2000. Også den gang streiket arbeiderne for mer lønn – og i likhet med dagens streik raste mange over høye lederlønninger.
Det er ventet at prisene i Norge vil stige med 4,9 prosent i år. Kravet har vært mer enn dette i lønnsvekst for å sikre at folk ikke får mindre å rutte med.
