Publisert 21. januar 2022 kl. 12:56
– Det er knapt noen i verden som forsker på effekten av koronatiltak. Det er jo helt «crazy», har Atle Fretheim, direktør for forskning og innovasjon i Folkehelseinstituttet (FHI) uttalt til Aftenposten.
FHI har selv tatt flere initiativer til forskning på tiltak underveis i pandemien, som de ikke har fått gjennomslag for. Men etter å ha fått et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV), kunne helseminister Ingvild Kjerkol fredag fortelle at regjeringen er på saken.
– Jeg er enig i at vi trenger mer og bedre forskning på effekten av smitteverntiltak, sier hun i svaret sitt.
FHI ønsket blant annet å se på effekten gjenåpningen av skoler hadde på smittespredningen. De ønsket å la halvparten av barna på 5.-10. trinn bli tilfeldig utvalgt til å starte på skolen igjen fire-fem uker senere enn resten av barna. Men både Solberg-regjeringen og Regionale etiske komiteer (REK) sa nei til den randomiserte studien.
Dessuten ønsket de å forske på bruk av massetesting i forbindelse med konserter, men også her fikk de nei, ifølge NRK.
Alte Fretheim har også fortalt Forskerforum at de ikke får studert effekten av god ventilasjon, fordi de må innhente samtykke fra samtlige foreldre ved en skole for å kunne plassere luftrensere i enkelte klasserom.
Det er særlig kravet om informert samtykke som har stukket kjepper i hjulene for prosjektene. Det er vanskelig å få samtykke fra titusenvis av deltakere i et forskningsprosjekt.
Nedstengingene av Norge hadde ikke trengt å være så kraftige, hvis FHI hadde fått forsket på ulike tiltak underveis i pandemien, mener FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
Det er Helseforskningsloven som hindrer FHI i å gjøre loddtreknings, randomiserte- eller kontrollstudier av koronatiltakenes effekt.
Øvstegård spurte helseministeren om hvordan hun vurderer behovet for bedre forskning på effekten av smitteverntiltak, samt FHIs ønske om unntak i loven for å gjennomføre slik forskning.
– Det er i samfunnets interesse å ha et regelverk som ikke er i veien for at vi skaffer oss kunnskap vi kan bruke til å gjøre de riktige beslutningene, svarer Kjerkol.
Hun minner om at hensikten med lovens krav om samtykke fra deltakerne i forskningsprosjektet er å beskytte borgerne.
– Men det er riktig at helseforskning på ikke-farmakologiske smitteverntiltak, som for eksempel stengte skoler, stengte spisesteder og utesteder og reiserestriksjoner, har vært krevende å gjennomføre. Vi vet at summen av samfunnsrettede tiltak har vist seg effektive for å redusere smitten, men vi vet for lite om effekten av hvert enkelt tiltak og om konsekvensene av tiltakene. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med, sier hun.
Helseministeren mener pandemien har vist svakheter i dagens kunnskapssystem.
– Vi må vurdere hvordan gjeldende regelverk praktiseres på tvers av departementene og underliggende instanser, samt eventuelle muligheter til å effektivisere saksbehandling, forenkle regelverket og praktiseringen av det, heter det i svaret.
– Vi må også vurdere regelverk for, og etiske sider ved, bruk av randomiserte forsøk, og vi må vurdere andre metoder for å avdekke årsakssammenhenger. Vi trenger effektiv og sikker infrastruktur for tilgang til, deling av og bruk (sammenkobling) av relevant statistikk og data i kriser.
Ifølge Kjerkol er dette arbeidet i gang, under ledelse av Kunnskapsdepartementet.
– Jeg kan også nevne at FHI har etablert et Senter for forskning på epidemitiltak, som skal utføre effektstudier av smitteverntiltak og styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om tiltak ved epidemier. Dette senteret arbeider også med å identifisere og kartlegge barrierer for gjennomføring av effektstudier av smitteverntiltak, avslutter helseministeren.
