Publisert 16. desember 2022 kl. 09:50
De statlige forskningsinstituttene er omfattet av Unios og Akademikernes hovedtariffavtale og fikk 2,46 prosent i lønnsvekst i år etter de sentrale forhandlingene, på linje med universiteter og høgskoler.
En gjennomgang Forskerforum har gjort ved de største instituttene viser at de lokale forhandlingene har ført til at om lag halvparten er gitt som generelle tillegg.
Lønnsvinnere med klar margin er de ansatte ved FFI, der virksomheten la inn 10,2 millioner ekstra i forhandlingspotten. Det ga nesten en dobling av samlede lønnsmidler til fordeling på forhandlingene med Unio og Akademikerne.
Tillegget er fordelt som et generelt tillegg på 2,4 prosent og resten som individuelle tillegg. Det betyr at den jevne FFI-forsker fikk om lag dobbelt så mye i lønnstillegg i år som andre instituttforskere, forutsatt at de individuelle tilleggene er jevnt fordelt.
− Vi slåss stadig for å opprettholde et lønnsnivå som gjør at vi får rekruttert de beste hodene. Der står vi på lag med arbeidsgiver, sier leder Eirik Svinsås i Forskerforbundet ved FFI.
Svinsås er fornøyd med resultatet av årets oppgjør, og forklarer at bakgrunnen er at organisasjonene ved FFI og arbeidsgiver er enige om at forskere og andre FFI-ansattes lønn sammenlignes med Teknas statistikk for sivilingeniører i staten. Dette utregningen gjøres av et eget teknisk beregningsutvalg ved instituttet.
Med årets oppgjør viser beregningene at forholdet til Teknas lønnsnivå vil være uforandret.
Svinsås mener at sammenligningen med Teknas tall viser at det skjer mye lønnsvekst i staten som ikke er en direkte del av lønnsoppgjørene, men skjer som såkalt lønnsglidning gjennom året. Dette har de lite av FFI, og innskudd av ekstra lønnsmidler i potten gjør det mulig å veie opp for dette.
− Om det ser ut for andre som om vi reiser på første klasse, så er det ikke slik. Og de siste to åra før årets oppgjør har faktisk lønnsnivået sunket i forhold til Tekna-statistikken, påpeker han.
Også arbeidsgiversida ved FFI viser til den felles lønnspolitikken ved instituttet. Forhandlingsleder Hilde Rugelsjøen Dam-Nielsen sier at FFI har en tradisjon for å legge inn egne budsjettmidler i oppgjørene.
− Vi har en felles lønnspolitikk som det er enighet med de tillitsvalgte om. Når vi har muligheten så legger vi litt ekstra i den potten, sier hun.
Dam-Nielsen sier at FFI i liten grad har individuelle lønnsopprykk gjennom året, og at mesteparten av lønnsdannelsen skjer gjennom de årlige lønnsforhandlingene. Hun sier at FFI er avhengig av å sikre seg og holde på kompetanse i verdensklasse.
− Vi konkurrerer med privat sektor om kompetanse og er avhengig av å ha de skarpeste hodene til beste for Norges sikkerhet. Det utdannes alt for få med den nødvendige forskerkompetansen vi trenger, og når det i tillegg kreves sikkerhetsklarering hos våre ansatte er det enda vanskeligere å få tak i kompetanse, sier Dam-Nielsen.
Hun sier at det er langsiktige vurderinger som legges til grunn. Den akutte sikkerhetspolitiske situasjonen med krig i Europa, et endret trusselbilde og behov for mer forskning på sikkerhet og forsvar har ifølge henne ikke hatt noen betydning for årets lønnsoppgjør ved FFI.
− Ønsker dere å være lønnsledende i instituttsektoren?
− Nei. Vi vil tilby gode lønnsbetingelser. Men vi har ikke noe ønske om å være lønnsledende, sier Dam-Nielsen.
Forhandlingene har fulgt samme lest som tidligere. For ledelsen ved FFI har de vært enklere å gjennomføre, ved at Unio og Akademikerne forhandlet sammen, men den nye hovedtariffavtalen har ifølge Dam-Nielsen ikke betydd så mye for resultatet.
− For oss betyr det halvparten så mange møter, men ellers er det likt, sier Dam-Nielsen.
− Som arbeidsgiver er det viktig at vi likebehandler samme type arbeidskraft uavhengig av hvilken avtale de er på. Tidligere har vi alltid hatt et generelt tillegg lokalt som er likt med det generelle tillegget som er forhandlet fram sentralt, sier hun.
Også ved noen av de andre statlige forskningsinstituttene ble det lagt inn ekstra lønnsmidler i potten årets lokale forhandlinger. Dette har imidlertid vært i mindre omfang enn ved FFI.
Ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) la instituttet inn 2,6 millioner kroner i tillegg til det som var forhandlet fram sentralt. Ved Veterinærinstituttet ble det lagt inn knappe 1 million kroner.
Forskerforum har også sett på hvor store andel av årets lønnstillegg som er gitt som generelle tillegg ved forskningsinstituttene som er omfattet av hovedtariffavtalen for staten.
Her er de generelle tilleggene:
Ved Nibio var alle sikret et lønnstillegg på 1,75 prosent, minst kr. 10 500,- og maksimalt 15 750,-. Ved Norsk Polarinstitutt ble det gitt minst 6000 kroner til alle og resten som individuelle tillegg.
Folkehelseinstituttet står i vanskelig økonomisk situasjon og her har det ikke vært gitt noen individuelle tillegg i år. Hele årets lønnstillegg har vært gitt som et flatt beløp på kr. 16 500,- for alle under 629 000 kroner i årslønn og en felles prosentsats på 2,55 prosent til de med høyere årslønn enn dette.
Forskerforum har kun hentet inn tall fra et utvalg av de statlige instituttene.
Les også:
