Av NTB/Julia Loge
Publisert 28. november 2022 kl. 16:12
Regjeringen har foreslått å kutte i FHIs budsjett med over 300 millioner kroner for neste års statsbudsjett, sammenliknet med fjoråret. Det betyr at de må kutte rundt 300 årsverk og redusere driftsutgifter med 100 millioner. Instituttet har i dag om lag 1.150 ansatte.
FHI har nå varslet alle som har vært ansatt i minimum et år, om at de kan søke om sluttpakke, skriver VG.
Sluttvederlaget kan utgjøre minimum seks månedslønner og maksimalt ni månedslønner, avhengig av hvor lenge den ansatte har jobbet i staten. Søknadsfristen er 5. desember, og FHI opplyser om at svar på søknadene vil komme i uke 50, og at sluttavtaler skal inngås innen lille julaften, ifølge avisen.
FHI fikk tilført ekstra midler under pandemien for å overvåke viruset og en god del av dette gikk til å øke antall ansatte. FHI var derfor forberedt på at midler knyttet til oppgaver de har sluttet med, slik som smittesporing, ville falle bort. Men i tråd med regjeringens koronastrategi som ble lagt fram i april, skal FHI fortsatt overvåke viruset og sørge for at situasjonen er under kontroll. I regjeringens budsjettforslag, ryker imidlertid de meste av disse midlene.
– Vi hadde fått signaler om et stramt budsjett, og at mye skulle ned, men vi var ikke forberedt på at pengene ville bli borte mens oppgavene fortsatt er der, sa FHI-direktør Camilla Stoltenberg til Forskerforum i forrige uke.
Hovedtillitsvalgt Hilde Risstad i Legeforeningen i FHI sier instituttet må kvitte seg med om lag en firedel av sine ansatte.
– Selv om den politiske beskjeden er at vi skal prioritere overvåking og beredskap, så er det nettopp disse områdene som vil bli hardest rammet. En risikovurdering konkluderer med at kuttene vil medføre høy risiko og usikkerhet knyttet til FHIs oppgaver.
Hun sier det er naturlig å ta ned budsjettet etter pandemiårene, men store kutt på kort tid gjør det svært krevende for dem.
– Da pandemien traff hadde vi akkurat vært gjennom en nedbemanningsprosess. Nå skal vi tilbake til 2019-nivået budsjettmessig, altså til samme nivå som før pandemien. Da var beredskapen for dårlig. Det har alle rapporter etter pandemien vist. At vi nå skal tilbake dit, samtidig som vi har fått mange nye oppgaver er veldig utfordrende.
Les mer:
