Publisert 27. april 2022 kl. 15:14
– Dette vil gi langt flere mulighet til å bli lærerstudenter. Vi trenger flere utdannede lærere i Norge, særlig i distriktene, men også i deler av Oslo.
Det sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til VG da han begrunnet hvorfor regjeringen ville fjerne det omstridte firerkravet i matematikk.
Solberg-regjeringen innførte i 2016 et krav om at du må ha karakteren 4 i matematikk for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene. Dette kravet har dagens regjering nå fjernet (se faktaboks).
Men dette har ikke ført til noen stor vekst i søkertallene. Det viser tallene som Samordna opptak la frem onsdag.
I år var det 4344 personer som satte en av grunnskolelærerutdanningen på første plass. Det er 73 flere enn i fjor, og det tilsvarer en vekst på 1,7 prosent.
Dette er også det nest laveste søkertallet siden 2013. Aller færrest søkere var det i fjor.
Søkere med grunnskolelærerutdanning som førstevalg, 2013-2022:
Torleik Svelle (Sp) i utdanningskomiteen på Stortinget mener imidlerdig at fjerningen av firerkravet var «rett og fornuftig».
I en SMS skriver han til Forskerforum:
– Jeg er helt sikker på at dette gjør at flere flinke lærere søker seg til studiet. Så er det slik at søkertallene de siste årene har vært svært høye fordi mange har tatt utdanning under koronapandemien. Så at tallene for lærer nå går opp samtidig som det samla antallet studenter går ned, det viser at politikk fungerer!
Alt i alt sank nemlig søkingen til høyere utdanning i Norge med 12 prosent i år. Men grunnskolelærerutdanningen altså opplever en liten økning.
Høyre har protestert kraftig mot å fjerne firerkravet. Men partiets talsperson for høyere utdanning er tilbakeholden med å trekke slutninger.
– Jeg vil ikke spekulere og si at søkertallene går opp eller ned på grunn av firerkravet nå. Det viktige å følge med på når det gjelder firerkravet, er hvor mange som fullfører og består lærerutdanningen. Det vil jo ta noe tid, sier Kari-Anne Jønnes.
Forskningsinstituttet Nifu har vist at flere lærerstudenter gjennomfører de første to årene av grunnskolelærerstudiet etter at firerkravet ble innført.
– Jeg skulle ønske at enda flere søkte seg til å bli lærer. Og jeg tror kanskje det ikke at å senke kravene bidrar til å øke lysten, sier Jønnes.
I år går den ene grunnskolelærerutdanningen frem, den andre går tilbake.
Grunnskolelærer for 1.-7. trinn opplever i år en vekst i antall førstevalgssøkere på 6,5 prosent. Noe av grunnen kan være opprettelsen av to nye studier ved Universitetet i Tromsø og Høgskulen på Vestlandet, skriver Samordna opptak.
For grunskolelærerutdanningen 5.-10. trinn er det en nedgang i søketrallene på 3,7 prosent.
Søkertallene til grunnskolelærerutdanningene sank da firerkravet ble innført. 2020 var egentlig det første året der firerkravet gjaldt fullt ut. Da forsvant nemlig muligheten til å komme inn med karakteren 3 i matematikk. Hvis du bestod et forkurs i matematikk, trengte du ikke en firer i faget likevel.
Men da denne muligheten forsvant, sank søkertallene med ni prosent.
Innenfor lærerutdanningene er det imidlertid barnehagelærerutdanningen som opplever størst nedgang. Denne hadde 25,6 prosent færre førstevalgsøkere i år enn i fjor. Det var 3061 søkere til disse utdanningene. Ikke siden 2013 har søkertallene vært så lave.
Ifølge Utdanningsnytt kaller nestleder i Utdanningsforbundet Hege Valås utviklingen «alarmerende».
– Det må være en prioritert oppgave for myndighetene å gå ordentlig inn i disse tallene, for dette kan være et alvorlig tilbakeslag for utviklingen av barnehagens kvalitet, uttaler Valås i en kommentar fra forbundet.
Valås tror en av årsakene kan være at opptakskravene til fjerning av firerkravet kan ha ført til at noen velger grunnskolelærerutdanning fremfor barnehagelærerutdanning.
– Men den beskjedne økningen i antall søkere til grunnskolelærerutdanningen kan ikke forklare den dramatiske nedgangen i antall søkere til barnehagelærerutdanningen, sier hun.
Hun mener koronapandemien også kan ha fått konsekvenser for søkningen. Hun viser til at mange av barnehagestudentene har jobbet i barnehage før de søkte på studiet. Og aldri har det vært flere vikarer innom barnehagen enn under pandemien.
– Kanskje har ikke disse fått forståelsen av hva barnehage kan og bør være for barn. Vi har ikke nok kunnskap om hva pandemien har gjort med barnehagen som arbeidsplass, men kan de dårlige søkertallene være et symptom på at det ikke står så bra til? sier hun ifølge Utdanningsnytt.
Les også:
