Av Julia Loge
Publisert 17. mars 2020 kl. 15:50
– Vi har hele tiden prioritert beredskapsvirksomheten vår. Nå når vi nå er midt i en utbruddssituasjon, har vi også omprioritert ressurser for å sikre kapasitet, og vi har mobilisert fra hele bredden av instituttet. Dette er helt naturlig å gjøre i en krisesituasjon når det er akutt behov for å oppbemanne beredskapsvirksomheten.
Det skriver Gun Peggy Knudsen, som er direktør for helsedata og digitalisering i Folkehelseinstituttet til Forskerforum.
I går presenterte Forskerforum tall som vi har hentet fra Folkehelseinstituttets årsrapporter, som sa at 223 årsverk ble nedbemannet fra 2015 til 2018. Vi mottok også en oversikt som viste at 22 av disse var innenfor arbeidet med smittevern. Oversikten er utarbeidet av Marc Gayofar, NTL-tillitsvalgt i Folkehelseinstituttet.
Folkehelseinstituttet avviser ikke tallene som NTL har utarbedet, men Knudsen skriver at det er flere ting de ikke kjenner seg igjen i. Hun presenterer i stedet tall for en annen tidsperiode.
– Det er riktig at vi har vært gjennom en nedbemanningsprosess og at antall årsverk ble redusert med 141 mellom 2016 og 2019 for hele instituttet.
Regjeringens ABE-kutt og nedbemanningen i Folkehelseinstituttet startet i 2015, og når Forskerforum bruker tall fra starten av 2015 får vi et noe høyere tall enn Knudsens.
«Det forsterkede politiske fokuset på effektivisering av offentlig sektor har påvirket instituttet siden 2015 gjennom en styrt nedbemanning i 2015 og 2016, og i 2017 opplevde instituttet en ytterligere og kraftig opptrapping av kravet om nedbemanning uttalt fra Helse- og omsorgsdepartementet», står det i årsrapporten fra 2017.
Årsrapporten fra 2018 viser en enda høyere nedbemmaning fra 2016 til 2018 enn den Forskerforum og Folkehelseinstituttet hittil har omtalt. Totalt 382 årsverk på tre år, som vist i tabellen under.
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | |
| Antall ansatte | 1 095 | 1 170 | 1 341 | 987 | 947 |
| Antall årsverk | 1 034 | 1 089 | 1 248 | 911 | 866 |
Årsrapporten fra 2019 er ikke publisert ennå, men tallene fra Knudsen kan tilsi at antallet årsverk har økt igjen.
– Påvirker nedbemanningen kapasiteten til å følge opp koronaviruset?
– Robusthet og fleksibilitet til å sikre beredskapsevnen har hele tiden vært høyt prioritert gjennom alle omstillingsfasene våre – også gjennom nedbemanningsprosessen. Innenfor de budsjettrammene instituttet har, jobbes det kontinuerlig med å sikre forsvarlig bemanning innenfor alle fagfelt, svarer Knudsen på e-post via mediekontakten i Folkehelseinstituttet.
NTL-tillitsvalgt Gayofar fortalte til Forskerforum i går at han var bekymret for at nedbemanningen innenfor smittevern ville føre til at Folkehelseinstituttet etterhvert ikke kunne følge opp smitteveier for nye personer som får bekreftet koronavirus-smitte.
Dagsrapporten fra FHI tirsdag 17. mars viser at for 128 av de som er smittet er smittested under avklaring.
Knudsen forklarer at det er kommunelegen som har ansvar for identifisering og oppfølging av hvem en koronasmittet har hatt kontakt med, mens Folkehelseinstituttets oppgave er å bistå. Hvis koronaviruset blir testet på sykehus, er det smittevernansvarlig lege på sykehuset som står for denne kontaktsporingen.
– Ville dette sett annerledes ut uten nedbemanningen?
– Det er vanskelig å si. Instituttet har gjennomført omstilling på flere plan hvorav nedbemanning var et av flere endringer. Nedbemanningsprosessen berørte hele instituttet, men som beskrevet over har robusthet og fleksibilitet til å sikre beredskapsevnen vært prioritert. Område for smittevern, miljø og helse har gjennomført flere justeringer av områdets struktur de siste årene, slik at antall årsverk ikke er direkte sammenlignbare på avdelingsnivå, skriver Knudsen.
