Av Julia Loge
Publisert 16. mai 2022 kl. 13:50
Når det nye styret i Forskningsrådet møtes i dag presenteres en liste med kuttforslag. Forslagene viser hva som skal til for å etterkomme kravet fra Direktoratet for økonomistyring om å ikke ha underskudd på enkeltposter.
Disse underskuddene er årsaken til at statsråd Ola Borten Moe forrige torsdag kastet hele styret og frøs tildelinger.
I orienteringen til styret, som ikke skal vedtas i dag, lister Forskningsrådet, ved administrerende direktør Mari Sundli Tveit, opp en rekke «nødvendige tiltak» for å oppnå den balansen på hver enkelt post som økonomiregelverket krever. Tiltakene viser konsekvensene dersom Forskningsrådet skal komme i balanse på alle poster innen utgangen av 2023.
For å spare inn 842 millioner kroner i år og neste år foreslås det blant annet å redusere tildelingene i år med 20 prosent, la være å lyse ut frie prosjektmidler til banebrytende forskning (Fripro) neste år og utsette oppstart for nye sentre for fremragende forskning.
Dokumentet legger ikke skjul på at de samlede forslagene vil få store konsekvenser:
«De tiltakene som er nødvendige for å kompensere for tapte inntekter og gjenopprette balanse på kapittel og post, har dramatiske konsekvenser for økonomien ved det store flertallet av landets forskningsinstitusjoner – særlig universitetene og instituttene. Det kommer til å svekke kapasiteten og kompetansen i det norske forsknings og innovasjonssystemet ved at det stopper forskerkarrierer og svekker rekrutteringen.»
Over mange år har Forskingsrådets avsetninger har hopet seg opp, og de har fått beskjed om å heller bruke pengene. Derfor har de sjonglert penger mellom ulike poster for å unngå å sette penger på bok, og for å redusere allerede oppsamlede midler, og for å unngå å kutte i utlysninger, selv om de har fått gjentatte engangskutt i statsbudsjettet.
Et eksempel er at hvis Forskningsrådet får ekstra midler til en satsing ett år, så får de ikke delt ut pengene samme år, for forskerne må få tid til å søke og søknadene må behandles. Så i stedet for å sitte på pengene, har de lagt på litt ekstra i store utlysninger, som Fripro. Det kan se slik ut:
«På bakgrunn av den lave tilslagsprosenten innenfor temaet Banebrytende forskning (FRIPRO) gjennom flere år, besluttet Forskningsrådets styre i fjor å bruke rådets avsetninger til å øke tildelingsrammen for dette temaet med 300 millioner kroner i 2021.»
Men det betyr at Fripro har lånt penger fra andre deler av Forskningsrådet og kommet i minus. Nå har Direktoratet for økonomistyring (DFØ) gått gjennom dette, funnet ut at de ikke kan gjøre slikt.
Allerede i oktober begynte styret i Forskningsrådet å jobbe med hvordan de kunne få hele budsjettet tilbake på plusssiden. Da vedtok de å «vurdere korrigerende tiltak». I februar kom rapporten fra Direktoratet for økonomistyring med enda strengere beskjed, nemlig at det ikke holder at totalbudsjettene går i balanse, hver enkelt post må gå i balanse.
10. mars møtte styret statsråd Ola Borten Moe og rapporten fra DFØ var tema.
Styret som ble kastet 12. mai ble ble orientert om kuttforslagene i møtet 28. april, men behandlingen ble utsatt til etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai.
Norges forskningsråd får penger fra alle de 15 departementene og over 34 ulike kapitler og 46 poster i statsbudsjettet. Det vil si at det ikke er direkte samsvar mellom programmene som lyses ut og postene der de har store minussummer.
De største negative tallene er på budsjettpostene fra Kunnskapsdepartementet. I pressemeldingen da styret ble kastet står det budsjettkapittel 285 fra Kunnskapsdepartementet: «Det er et kapittel som blant annet dekker forskningsinfrastruktur, friprosjektstøtte og støtte til EU-deltakelse i instituttsektoren samt samfinansiering med satsinger på andre departementers områder. Der ligger det samlet sett an til å være negative avsetninger ved utgangen av 2022 på 1,8 milliarder kroner hvis det ikke settes i verk tiltak.»
Kunnskapsdepartementet sier ikke hvilke tiltak det kan være, men listen som presenteres for styret i dag viser hva som skal til for å komme i null på de enkelte postene.
De første fire tiltakene ble presentert på Forskningsrådets styremøte i oktober i fjor. Men den samlede effekten av tiltak 1 til 4 var bare 500 millioner kroner spart ved utgangen av 2023, og ikke tilstrekkelig for å dekke opp underskuddet. Derfor har Forskningsrådet utarbeidet ytterligere fire tiltak.
Forskningsrådet har dekket noen av egenandelen forskningsinstitutter må ha for å delta i EU-prosjekter. Fordi instituttene har hentet inn mer penger enn forventet er «ordningen sterkt underfinansiert». Det står ikke hvordan støtten skal justeres, men for å spare inn hele overforbruket kan det ikke utbetales noe i ordningen RES-EU verken i år eller neste år. I forslaget omtales det som «særdeles lite realistisk».
De porgrammene som foreslås redusert er: Bedrehelse, Behandling, Helsevel, Frihumsam, Frimedbio, Frinatek, Polarprog, IKTpluss, Biotek2021, Nano2021, Bia, Forny20 og Eurostars. I tillegg foreslås det å stoppe den løpende utlysningen av nærings ph.d., hoppe over neste års Forregion og nye kontraktsforhandlinger om Forskningsinfrastruktur. Men effekten av dette i 2022 er «marginal».
Se om utbetalinger i inngåtte avtaler kan utsettes og å utsette tildelingen som allerede var utsatt til 2023 nok et år, til 2024.
SFI – Sentre for forskningsdrevet innovasjon skal utlyses neste år, men foreslås utsatt til 2024 og med oppstart i 2025. I dag er det 39 SFIer, og for å få ordningen i balanse må opp mot 20 sentre avsluttes.
SFF – Sentre for fremragende forskning skal få tildeling til høsten, men i dokumentet er det foreslått at oppstarten utsettes til høsten 2023.
Ifølge forslaget vil en slik utsettelse ikke bety så mye for prosjektframdriften, men de sparer penger i 2022.
Ifølge forslaget er det mer realistisk å kutte flere prosjekter enn i tiltak 2, heller enn å også kutte i alle postene som ville gått i pluss.
Selv med disse tiltakene mangler Forskningsrådet 1,1 milliarder kroner for å komme i pluss i løpet av neste år. «Samlet akkumulert effekt av tiltakene er på knapt 0,85 mrd. ved utgangen av 2023 og 1,6 mrd. i 2024. Ved utgangen av 2025 er derimot effekten av tiltaket på totalt 2,6 mrd. kroner.»
«Om det ikke gis fullmakt til å avvike fra kravet om positiv likviditet per kap./post er det nødvendig med betydelig mer inngripende tiltak», står det i utkastet.
Forskningsrådets administrasjon har dermed vurdert om de kan si opp, forskyve eller avkorte igangsatte prosjekter hvis det blir nødvendig.
Den posten som har størst negativ avsetning er «KD pst 285.52», der 60 prosent går til Fripro. Selv med tiltakene styret behandlet i april vil den posten mangle over en milliard kroner hvis de skal komme i pluss innen utgangen av 2023.
«Den eneste måten å få posten i balanse innen utgangen av 2023 vil være å terminere pågående prosjekter og stoppe pågående søknadsbehandling», står det i utkastet.
Den pågående søknadsbehandlingen er forskerprosjektene som hadde søknadsfrist i februrar og der det kom inn 2009 søknader. Disse tildelingene er inntill videre lagt på is.
Ifølge forslaget vil tiltakene få store konsekvenser, her er noen utdrag:
«Dersom tiltakene til slutt også innebærer terminering og avkortning av pågående forskning vil dette få dramatiske konsekvenser for enkeltforskere, for rekrutteringen og ikke minst for tilliten til departementenes finansiering av forskning gjennom Forskningsrådet. Det er universitetene, og særlig de tre store som har svært mange KD- finansierte prosjekter og store forpliktelser, som vil bli særlig hardt rammet økonomisk. Men også hele instituttsektoren, som har lav grunnfinansiering, er svært sårbar for en så dramatisk endring i rammebetingelsene.»
«Midler fra KDs post 52 og 53 bidrar til finansiering av nesten 2500 årsverk i rekrutteringsstillinger og tiltakene vil i særlig grad ramme yngre forskere».
«Evnen til å beholde de beste kandidatene i akademia vil bli redusert og institusjonene vil i mindre grad kunne tilby faste stillinger.»
«Ved å hoppe over en utlysning innenfor utvalgte forskningsfelt, som alle satsinger innen helseforskning, står forsknings-Norge også står i fare for å miste gode forskere til andre deler av arbeidslivet.»
«En betydelig redusert utlysning innenfor FRIPRO vil føre til brems i grunnforskningen innenfor alle fagområder, men vil særlig ramme fagområder som i mindre grad kan hente midler fra tematiske satsinger. Humaniora-forskningen er f.eks. nokså avhengig av midler fra FRIPRO.»
«Instituttene som deltar i Horisont Europa vil ikke få dekket sine merkostnader og dermed ikke ha økonomi til å delta. For de store instituttene dreier det seg om et tresifret millionbeløp.»
Flere har reagert på nyheten på sosiale medier.
– Hvilkeskjæret til Djupedal blir en parentes sammenlignet med dette, skriver rektor Svein Stølen ved Universitetetet i Oslo, med henvisning til en uttalelse daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) kom med da han i 2006 frøs forskningsbevilgningene.
Her er et knippe reaksjoner på Twitter:
Hvileskjæret til Djupedal blir en parentes sammenliknet med dette. Dette vil svekke norsk forskning betydelig og sette en effektiv stopper for mange unge talenter. Hele samfunnet taper! Hva tenker @jonasgahrstore ? @vgnett https://t.co/FpTC393Odz
— Svein Stølen (@sveinstlen) May 16, 2022
«Fra 2017 [] har Forskningsrådet hvert år opplevd engangskutt, totalt [] dreier det seg om nesten 1,7 milliarder. Samtidig har Forskningsrådet fått beskjed om å opprettholde aktivitetsnivået» – krisen skyldes altså at @forskningsradet har *fulgt* @Regjeringen sine instrukser…
— Prof. Vigdis Vandvik (@VVandvik) May 16, 2022
Takk, @VVandvik
— Prof Elisabeth Lund Engebretsen 殷莉 🏳️🌈 she/they (@elengebretsen) May 16, 2022
Dette er en skandale.
Dette er nesten ikke til å tro! Forskningsrådet vurderer å stoppe pågående prosjekter som et tiltak for å tilfredsstille noen regler som egentlig ikke passer forskningsverden. Trist! https://t.co/MNzulzDAI4
— Mariel Aguilar-Støen (@MCAStoen) May 16, 2022
Bare å gi opp: ‘Den pågående søknadsbehandlingen er forskerprosjektene som hadde søknadsfrist i februrar og der det kom inn 2009 søknader. Disse tildelingene er inntill videre lagt på is.’ «Foreslår store kutt i Forskningsrådet» https://t.co/zXGOb0vQiH
— Bengt Andersen (@BengtAndersen) May 16, 2022
Hva som foregår? Det som foregår er at Ola Borten Moe med vilje halshugger forskningsrådet. Dette er resultatet.
— Henning Kilset 🇺🇦 🌻 (@HKilset) May 16, 2022
The research council of Norway @forskningsradet is in big financial troubles. The suggested solutions would be extremely detrimental for scientists in Norway. There must be better alternatives for a rich country like Norway, right? https://t.co/5IUxJV73P2
— Nathalie Jurisch-Yaksi (@NathalieJuYa) May 16, 2022
