Publisert 29. august 2012 kl. 10:10
Norske forskere jobber i snitt 47,6 timer per uke.
Les også: Kristin Halvorsens svar.
– Brorparten av norsk forskning gjøres i forskernes fritid – innimellom middagslaging, oppvask, legging av barn og tannpuss, forteller organisasjonssjef i Forskerforbundet Joar Flynn Jensen.
Derfor har Forskerforbundet lansert kampanjen Fritidsforskning for å øke oppmerksomheten rundt hvor mye vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler faktisk jobber utenom normal arbeidstid. Problemet, ifølge Flynn Jensen, er andelen av selve forskningen som må gjøres utenom arbeidstiden. Undervisningen og veiledningen kan sjelden flyttes på, mens forskningsarbeidet er lettere å ta med seg hjem.
Rekker ikke å forske
– En undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at norske forskere jobber ti timer mer enn en normalarbeidsuke. Undersøkelsen viser også at det er særlig forskningen som blir rammet av dette. Målsetningen er at vitenskapelige ansatte skal ha 50 prosent forskningstid og 50 prosent undervisningstid, men de rekker bare å gjøre 10 prosent av forskningen innenfor normal arbeidstid. Resten må de gjøre på fritiden, sier Jensen.
En av de som har meldt seg på kampanjen er professor ved Universitetet i Agder Gjert Langfeldt. Han registrerer de timene han jobber i fritiden på nettstedet www.fritidsforskning.no. I desember skal alle timene norske forskere har registrert på siden «overrekkes» kunnskapsminister Kristin Halvorsen som en gave fra forskningsmiljøet til staten. Fra UiA-professoren kan ministeren vente seg en solid donnasjon.
– Ekstrem livsstil
– I min gjennomsnittlige arbeidsdag har jeg mye oppgaver i forhold til veiledning og yngre kollegaer, forteller Langfeldt.
– Jeg har delt min arbeidsdag slik at jeg er på jobb fra åtte til tre. Så må jeg hjem og få meg mat og hvile, og så arbeider jeg fra seks til ni. I tillegg skriver jeg i helgene for da har jeg fred og ro til å forfølge et argument og finne litteratur. Det passer med min rytme, for jeg har ikke barn som bor hjemme eller direkte omsorgsoppgaver. Man blir sosialisert inn i dette livet. For meg faller det helt naturlig, men det er en ganske ekstrem måte å leve på.
Langfeldts bekymring er mer rettet mot hans yngre kollegaer enn ham selv.
– Jeg er nå 64 år og jeg ser at jeg har klart meg, men jeg er veldig opptatt av de unge som nå skal inn i dette yrket. Det blir skapt arbeidsvilkår for dem nå som gjør at det blir vanskeligere å klare seg. De unge har ansvar for å skape familie samtidig som det blir stilt krav til publiseringer som gjør at de må jobbe på kveldstid. Det er helt uforsvarlig.
Lønn for strevet?
Selv har han deltatt i tre antologier dette året der kun én ble ferdig i løpet av semesteret.
– De to andre måtte vi utsette fordi det var nødvendig å bruke ferien på å gjøre det ferdig.
Arbeidstilsynet har i 2012 skrevet brev til landets universiteter og høyskoler hvor de ber institusjonene om å følge opp arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Forskerforbundets formål med sin kampanje er å overbevise myndighetene om at det kreves flere stillinger til sektoren for å utføre arbeidsoppgavene.
– Vi vil også vise at våre medlemmer ikke får en lønn i forhold til den innsatsen de legger for dagen. Dagens situasjon er ikke holdbar, mener Joar Flynn Jensen.
Trivselsfaktoren
– Men mange jobber på fritiden fordi de trives med det – skal de ikke få lov til det?
– Jo, det vil alltid være noen som ønsker å bruke noe av sin fritid til å forske, men problemet er at de ikke klarer å oppfylle sin forskningsplikt, det de er forpliktet til å gjennomføre, uten å gripe langt inn i sin familietid og fritid.
Det sier Langfeldt seg enig i.
– At forskning kan være lystbetont, kan neppe være et holdbart argument. Folk i min livsfase kan vie seg mye til jobb, men man kan ikke overføre det argumentet til andre mennesker som står i en annen livssituasjon.
