Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet
Publisert 16. mars 2021 kl. 12:19
Regjeringens såkalte «effektiviseringsreform», også kalt «ABE-reformen», har siden 2015 sørget for at alle statlige virksomheter får redusert sine tildelinger med 0,5 prosent hvert år. Begrunnelsen for disse årlige ostehøvelkuttene er todelt. For det første skal kuttene sørge for at statens drift blir mer effektiv. For det andre skal de «skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet». Med andre ord: Skaffe penger til andre formål.
Når regjeringen samles til budsjettkonferanse 16. mars, vil det ikke mangle på gode formål. Min bønn til Høyre, Venstre og Krf er å ikke nok en gang finansiere nye hjertesaker med flate kutt i kunnskapsmiljøer av nasjonal betydning.
Gjennom syv statsbudsjett har regjeringen nå kuttet til sammen 14 milliarder kroner i statlige virksomheter, hvorav om lag 1,5 milliarder i universitets- og høyskolesektoren alene. Å kalle disse flate kuttene en reform, er i beste fall upresist. Ordet reform beskriver jo en omdannelse, en forandring til noe bedre. Men det ligger ingen kvalitativ utvikling i regjeringens ABE-kutt. Tvert imot. I en FAFO-undersøkelse gjort i 2019 svarte over 60 prosent av ledere og tillitsvalgte i staten at ABE-reformen har hatt negativ effekt på tjenestekvaliteten de leverer.
I universitets- og høyskolesektoren har syv år med ostehøvelkutt svekket institusjonenes evne til å håndtere en krisesituasjon. I en omfattende koronaundersøkelse Forskerforbundet har gjennomført, fremgår det at viktig forskningsarbeid mange steder er satt på vent, samtidig som halvparten av underviserne ikke er trygge på at studentene får god nok undervisning. Fire av fem vitenskapelig ansatte oppgir at de bruker mer tid til å forberede og gjennomføre undervisning enn det de gjorde før korona.
En viktig grunn til dette, er at de vitenskapelig ansatte opplever stadig mindre teknisk bistand både innenfor forskning og undervisning. Dette er ikke noe nytt. Den såkalte Apiks-undersøkelsen fra 2018, gjennomført av forskningsstiftelsen NIFU, viste tydelig denne utviklingen. Stadige kutt i administrasjonen gjør at forskere og undervisere må administrere mer. Rektorer ved en rekke universiteter har gjentatte ganger advart om at ostehøvelkuttene derfor vil gå ut over den faglige aktiviteten.
Det vi er vitne til nå, er hvilke konsekvenser langvarige sparetiltak får i møte med en situasjon som presser systemene. Prisen er det studenter, ansatte og norske forskningsmiljøer som betaler.
En annen virksomhet som har merket regjeringens ostehøvel, er Folkehelseinstituttet, som i tillegg til ABE-kuttene ble pålagt å kutte 20 prosent av bevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet mellom 2016 og 2018. I 2018 advarte Forskerforbundets lokallag ved FHI om at kuttene ville ramme avdelingen for smittevern spesielt, blant annet fordi færre teknikere førte til at ingeniørene måtte ta deres oppgaver, slik at forskerne igjen måtte ta ingeniørenes oppgaver i labben.
Likevel har FHI blitt utsatt for nye ostehøvelkutt år etter år.
Folkehelseinstituttet er sammen med andre forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler, en helt sentral del av den norske samfunnsberedskapen. Uten sterke forskningsmiljøer, svekkes vår evne til å håndtere kriser. I dag tror jeg mange tenker at langvarige kutt i FHI var en dårlig ide. Men sannheten er at få reagerte da kuttene ble gjennomført. På samme måte er det få som bryr seg når forskningsmiljøene på universitetene blir pålagt å kutte i den teknisk-administrative bistanden år etter år etter år.
Vi vet ikke hvilken krise vi skal håndtere neste gang. Men vi vet at forskning vil være avgjørende for å løse den. Et sterkt forskningsmiljø tar svært lang tid å bygge opp, og kort tid å rive ned. Vi kan ikke trylle fram et forskningsmiljø den dagen vi trenger det. Da er det for sent.
ABE-reformen skulle sikre «effektiv bruk av fellesskapets ressurser», men endte med å svekke kunnskapsmiljøer av nasjonal betydning. «Effektiviseringsreformen» er verken effektiv, eller en virkelig reform. Den er en kuttmaskin som skaffer penger til regjeringens skiftende hjertesaker. Nå er det på tide å legge den død.
