Av Julia Loge
Publisert 4. september 2018 kl. 09:31
Guro Elisabeth Lind har tidligere vært leder for Akademiet for yngre forskere. Hun er utdannet biolog og jobber i dag med kreftforskning ved Oslo universitetssykehus og som professor II ved Universitetet i Oslo (UiO).
Som nestleder foreslår valgkomiteen Kristin Dæhli, som er mangeårig tillitsvalgt ved NTNU.
Foreslåtte medlemmer av hovedstyret:
Varamedlemmer 1. varamedlem: Lena Marie Kjøbli, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) 2. varamedlem: Berit Bratholm, Universitetet i Sørøst-Norge 3. varamedlem: Brynjar Kulset, Nasjonalbiblioteket.
Lind forteller til Forskerforum at hun måtte tenke seg godt om da valgkomiteen spurte henne, men at hun nå gleder seg veldig til å ta fatt på oppgaven.
– Jeg mener at vi står overfor store utfordringer for å styrke forskningens posisjon i samfunnet. Det er mange grep vi kan ta, som lønn etter ansvar, kompetanse og innsats. Lønnsutviklingen har vært for dårlig for kunnskapsarbeiderne, vi er i et skifte fra ressursbasert økonomi til kunnskapsøkonomi, og da er det Forskerforbundets medlemmer som skal løse de utfordringene vi står ovenfor, sier hun.
Hun er bekymret for at lønnsutviklingen og arbeidsforholdene ikke står i forhold til de økte kravene som stilles til forskere.
– Det stilles stadig økende krav til forskerrollen, selv fra da jeg ble forsker til nå. Du skal dekke veldig mange roller, med undervisning, formidling og forskning. De yngre som konkurrerer om faste stillinger, blir ofte målt på alle disse parameterne på likt. Det er kritisk for forskningens framtid, vi er nødt til å rekruttere de beste for å opprettholde et høyt nivå i framtiden.
– Så er det viktig med arbeidsbetingelsene, medbestemmelse og medvirkning er under press, og det er vi nødt til å ta tak i, sier hun.
Forskerforbundets eneste tidligere kvinnelige leder er Ruth Kleppe Aakvaag, som ble valgt i 1980. Lind kan dermed bli første kvinnelige leder siden 1984.
– Det er absolutt på tide. Forbundet har ikke en spesielt flatterende statistikk på kjønnsbalanse blant lederne. Men det viktigste med en ny leder er ikke kjønnet, men kompetansen. Jeg er nok ikke valgt fordi jeg er kvinne, men at jeg på toppen er kvinne, er nok positivt for organisasjonen. Og så kan det også hende at alder er positivt, det har vært høy alder blant lederne og gjennomsnittsalderen i Forskerforbundet er betydelig lavere enn lederkandidatene, sier 41-åringen.
Ove Kvammen, leder for valgkomiteen, har tidligere sagt at verken tittel, sektor, kjønn eller fagforeningsbakgrunn definerer hvem som kan bli leder i Forskerforbundet. Til Forskerforum understreker han at Guro Elisabeth Lind på ingen måte ble kvotert inn.
– Det var kanskje en forventning om en kvinnelig leder nå, uten at det var avgjørende for oss. Tidlig i prosessen var det en diskusjon hos oss om at det kanskje var på tide med en kvinne. Vi var på jakt etter den beste kandidaten. At ble en kvinne, var ingen ulempe i denne settingen. Men hun ble ikke valgt fordi hun er kvinne.
Lind forteller at hun er generelt opptatt av forskningspolitikk, og svarer raskt på spørsmål om tre dagsaktuelle tema.
– Foretaksmodell? Ja eller nei?,
– Nei. Jeg kommer fra en organisasjon som praktiserer foretaksmodell og var lokallagsleder på Radiumhospitalet da vi gikk over. Erfaringene fra det er ikke noe jeg tenker vil være til fordel for UH-sektoren. Diskusjonen landet fort på foretaksmodellen og ble snever. Men vi trenger en diskusjon om hvordan vi kan gi mer selvstyre til UH-sektoren. Jeg håper at vi kan komme tilbake til hovedsporet, svarer Lind.
– Åpen publisering?
– Ja. Det er viktig. Det henger sammen med forskningskvalitet, vi trenger å dele og kunnskapen skal være felles, sier hun.
– Clean desk og åpent kontorlandskap?
– Der følger jeg debatten, jeg ser at det er argumenter på begge sider. Jeg er vant til å ha egen kontorplass og ser at det er godt for mitt arbeid. Arbeidsro er viktig for å kunne takle hverdagen som forsker. Det er snakk om å finne de gode løsningene, men der har ikke jeg noen bastante svar, svarer lederkandidaten.
Nå er det opp til Forskerforbundets representantskap å velge når de møtes 16.-17 oktober. Det er fagforeningens høyeste organ, som møtes hvert tredje år, og velger ledelsen for 2019 til 2021. I år skal de først ta stilling til om møtet skal velge nestleder.
Der kommer representanter fra alle lokallagene, som spenner over universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, museer, arkiver, helseforetak og offentlig forvaltning knyttet til forskning og høyere utdanning.
