Av Julia Loge
Publisert 30. april 2020 kl. 15:44
1. mai-togene er avlyst på grunn av smittefaren fra det nye koronaviruset. LO samler sammen til digitalt tog med miniparoler og mange andre arrangementer sendes på nettet.
Forskerforbundet har ikke pleid å delta. Det kom som en overraskelse på Guro Elisabeth Lind, som i fjor hadde satt av hele dagen til plikter som fagforeningsleder.
– Men i år blir det bedre. Det kommer en videohilsen fra meg til alle om betydningen av 1. mai, sier hun til Forskerforum
Her er Guro Linds 1. mai-hilsen:
I sin hilsen sier hun at vi alle har nytt godt av 130 år med arbeiderkamp for sterkere rettigheter. Fram til 1919 var hovedkravet i Norge 8 timers arbeidsdag. På parolen sto det 8 timers arbeid, 8 timers frihet og 8 timers hvile.
– For forskere kan vi kanskje si 8 timers arbeidsdag, 8 timers forskning og 8 timers hvile. Kampen for normalarbeidsdagen er ikke helt i mål i vår verden, sier Lind.
– Også vi som forskere er arbeidsfolk. Og fortsatt er det mye å kjempe for, sier hun videre, og viser til at få grupper i samfunnet er så ofte midlertidig ansatt som de yrkesgruppene Forskerforbundet organiserer.
– På min 1. mai-parole står det at også forskere fortjener fast jobb.
Men hvorfor har Forskerforbundet valgt å melde seg på 1. mai i år?
– Vi tenkte det var viktig i å få til en hilsen, fordi man er på færre av de kontaktflatene man pleier å møtes til vanlig. Det er en tid der vi er mye i partssamarbeid der man kan sette pris på den norske modellen og arbeidstakernes viktige bidra. Så er det en tid med store utfordringer, sier hun til Forskerforum.
– Er det en varig endring, kommer Forskerforbundet til å stille med fane i toget neste år?
– Forskerforbundet mangler en fane. Det har ikke vært tradisjon i Forskerforbundet for å være mest aktive for å fronte 1. mai. Vi kan tenke på dette som en god start, og kanskje som en start på en ny tradisjon.
– Har du pleid å markere dagen?
– Jeg har nok gjort som mange forskere, benyttet 1. mai på kontoret for å skrive søknader om nye forskningsmidler for å sikre lønn til medlemmene av forskningsgruppen. Dette er midt i søknadsinnspurten for mange store finansieringskilder. Jeg mistenker at det er mange som meg, som bruker den dagen til å sikre midler til videre forskning. Jeg synes det er flott med alle som stiller opp og markerer dagen, det er en stor og viktig dag. Men tilleggsutfordringene for mange unge forskere, som høy bruk av midlertidighet, mangel på trygge ansettelser og usikre karriereveier gjør nok at mange ender på jobb.
– Men er ikke det en god grunn til å delta?
– Dagen er absolutt viktig å markere, men problemet med midlertidighet er en lang kamp vi kjemper på mange fronter. 1. mai-toget er nødvendigvis ikke det beste stedet å kjempe for det. Jeg har stor forståelse for at mange velger å bruke dagen på kontoret. Det er mange som merker presset på forskningstiden, med stadig flere pålagte oppgaver som stjeler av forskningstiden, også som et resultat av ABE-kutt seks år på rad. Så når man får en dag som 1. mai, der man uforstyrret kan fordype seg i forskningen, så er det nok mange som velger det. Fra tidsbruksundersøkelsene vet vi at våre medlemmer allerede jobber nesten en dag ekstra i uken, som styrker antagelsen om at mange vil benytte denne dagen til arbeid.
