Publisert 1. oktober 2013 kl. 12:49
Regjeringssonderingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre er avsluttet etter tolv dagers forhandlinger. Resultatet er en avtale som sikrer Høyre og Fremskrittspartiet støtte til å danne regjering, uten at sentrumspartiene selv tar plass ved kongens bord.
– Vi tar det til etterretning. Vi har spilt inn våre ti forventninger til Solberg-regjeringen, og de ligger der fortsatt, sier leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad. – Med en regjering med to partier, blir det viktig å samarbeide ikke bare med dem, men med alle de andre partiene på Stortinget. Vi har allerede en god kontakt med alle partiene, så sånn sett blir det ingen endring for oss, legger han til.
Oljepenger til kunnskap
Aasletad viser til Forskerforbundets krav som skal sikre bedre finansiering av universitets- og høyskolesektoren og mer langsiktig planlegging.
Samarbeidsavtalen mellom partiene berører imidlertid forsknings- og utdanningsfeltet mer i prinsipielle vendinger enn konkrete. Partiene er enige om at en eventuell økt bruk av oljepenger i større grad skal brukes til «investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skatteletter».
Videre står det i avtalen at «samarbeidspartiene bygger sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Verdiskapingen skal stimuleres i hele landet. lnfrastrukturen i Norge må rustes kraftig opp, det må bygges ut mer vei og bane, og det må satses på innovasjon, forskning og utvikling». I avtalen står det også at «Samarbeidspartiene bygger sin politikk på respekten for kunnskap. Kunnskap skaper sosial mobilitet for den enkelte og muligheter for alle. En sterkere satsing på kunnskap og kompetanse vil styrke velferdsordningene og gjøre arbeidsplassene tryggere».
Forventer langtidsplan for forskning
– Vi er veldig spent på regjeringserklæringen som skal komme, sier Aaslestad. – Det er først da vi ser hvordan politikken blir seende ut. Avtalen som nå er inngått sier at regjeringen vil basere politikken på en sterkere satsing på kunnskap og kompetanse. Det er et lovende signal og i overenstemmelse med Forskerforbundets politikk. Videre i avtalen ser vi ikke så mange konkretiseringer av den satsingen, men vi har merket oss at det skal gjennomføres et lærerløft i skolen. Det er ikke presisert hva det innebærer, men det må uansett bety et sterkere fokus på selve lærerutdanningen. Det vil være et ressurskrevende og langsiktig prosjekt, og vi har forventninger om at det vil tas opp i langtidsplanen for forskning. Langtidsplanen er ikke nevnt eksplisitt, men jeg regner med at den vil realiseres.
Viktigere Storting
– Hvordan påvirker resultatet av sonderingene Forskerforbundets arbeid fremover?
– Tradisjonelt er det slik at ved en mindretallsregjering blir Stortinget en viktigere arena, og da må vi agere overfor det. Men foreløpig vet vi ikke hva vi ender opp med. Spenningen utløses når vi får en regjeringserklæring, en minister, og at kirke- utdannings- og forskningskomiteen kommer på plass. Først da ser vi tydeligere hvordan vi skal arbeide, sier Aaslestad.
– Hvilket parti håper du får Kunnskapsdepartementet?
– Det tar vi som det kommer. Jeg er sikker på at vi vil få god dialog med den nye kunnskapsministeren, som vi har hatt med den avtroppende. Min erfaring er at politikere er lydhøre for våre innspill og jeg regner med at det vil fortsette, sier Aasletad.
Klar for harde tak
Både Forskerforbundet og fagforeningens hovedorganisasjon Unio har spilt inn klare forventninger om at den nye regjeringen skal gi et løft til kunnskaps- og forskningsfeltet. Unio-leder Anders Folkestad møter sonderingsresultatet med en advarsel.
– Det blir spennende å se hvordan samarbeidserklæringen vil fungere i praksis. Her er det flere gode intensjoner og tiltak, men jeg konstaterer at erklæringen fremdeles er uklar når det gjelder arbeidslivspolitikken. Derfor er jeg spent på hva regjeringsskiftet får å si for arbeidstakere flest, sier Folkestad og legger til: – Vi er klare for dialog og samarbeid, men også for harde tak om det blir nødvendig.