Av Kari Anne Jønnes
Publisert 7. juli 2023 kl. 10:12
30. juni meldte NRK om at ny norsk forskning innleder en «ny æra» og at kunstig intelligens kan oppdage epilepsi. Det er fantastiske nyheter, og det er beviset på at samfunnet må ha hovedfokus på mulighetene kunstig intelligens (KI) gir, ikke utfordringene.
Det er en stor omveltning i livet å få en diagnose som vil påvirke hverdagen din i stor grad. Det å få riktig diagnose så tidlig som mulig er viktig, både for den enkelte og for samfunnet. Da kan behandlingen starte tidlig og muligheten for et fortsatt godt og aktivt liv er større. Det kan bety forskjellen på om du kan fortsette i jobben, for noen kan det også være forskjellen på liv og død.
At våre fremste forskningsmiljøer nå innleder en ny æra, der kunstig intelligens utreder epilepsi kjappere og bedre enn de beste legene, er fantastisk. Det vil bety mye for mange, både for de som kan få avklart diagnosen sin fortere, og for de som kan unngå ulemper. Som å slippe å miste førerkortet uten grunn.
Bruk av KI vil bety mye for oss som folk og samfunn i årene som kommer, kanskje spesielt i helsevesenet. Derfor må vi huske på hvorfor forskning er viktig: Det er viktig for oss som mennesker, pasienter og samfunn. Forskere over hele verden jobber hver dag for at vi skal få bedre medisiner, bedre behandling og raskere og sikrere diagnoser.
Bruk av KI skremmer mange, og det er mange dilemmaer vi må ta stilling til som krever kunnskapsbaserte og grundige debatter i det offentlige ordskiftet. Vi må ikke havne i den ene eller andre grøften ved å være naive i vår optimisme, eller så redde at vi velger forbudslinjen. Vi kan ikke forby oss bort fra bruk av KI på viktige samfunnsområder, slik enkelte partier ser ut til å tro. Vi trenger en opplyst debatt om hva vil vi vil og kan oppnå. På enkelte områder har Norge noen av verdens fremste fagmiljøer. De har vi ikke råd til å miste, hverken som samfunn eller som enkeltmennesker. Vi må jobbe for videre utvikling av eksisterende fagmiljøer parallelt med utviklingen av nye.
Det er derfor bekymringsfullt at vi har en regjering som ikke viser vilje eller evne til å prioritere digitalisering som en av de viktigste områdene for forskning i årene som kommer. Langtidsplanen for forskning er mindre ambisiøs og mer introvert en tidligere planer, og evnen til å prioritere forskningsmidler i budsjettene til Helse-, Nærings- og Justisdepartementet for å nevne noen, er forsvinnende liten om ikke helt fraværende.
Samarbeidet mellom Haukeland universitetssykehus og Holberg EEG som har ført til banebrytende utvikling av kunstig intelligens i helsevesenet og at KI for aller første gang kan brukes til å tolke EEG er beviset på at vi må forske mer, ikke mindre og at det er viktig med mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre. Det er viktig for meg som pasient og for oss som samfunn.
