Publisert 16. mars 2023 kl. 14:14
I en stor artikkelserie om spiseforstyrrelser i norsk langrenn og skiskyting brukte avisa en rekke forskningsaktige metoder, og satte ut oppdrag til norske forskningsinstitusjoner.
Norske forskere som skal gjøre tilsvarende undersøkelser må søke om forhåndsgodkjenning fra regionale forskningsetiske komiteer (REK). Forskerforum har tidligere skrevet om saken.
Nå har Nasjonal forskningsetisk komité for medisin og helsefag (NEM) kommet til at Dagbladets artikkelserie er å regne som forskning og at avisa skulle søkt om forhåndsgodkjenning.
«NEM mener det ville være bekymringsfullt dersom noen yrkesgrupper selv kan omdefinere arbeidet sitt for å unngå norsk lov,» mener komiteen, som har sendt saken til Helsetilsynet for videre behandling.
Dagbladet har helt siden saken kom opp stått fast på at avisa har drevet journalistikk og ikke forskning. Lars Helle, en av Dagbladets redaktører, reagerer kraftig på formuleringen i NEMs brev.
− Dette er en ganske grov nedvurdering av journalistikken. Det er akkurat som om journalistikken ikke har etiske standarder og retningslinjer. De har overhodet ikke gått inn i det forholdet og forutsetningene for en fri journalistikk i Norge, som dette nå begynner å bli et spørsmål om, sier Helle.
Avanserte røntgenundersøkelser og analyse av blodprøver inngikk i artikkelserien. I tillegg deltok et stort antall ungdom og unge voksne i en undersøkelse i regi av Dagbladet der det ble brukt et vitenskapelig basert kartleggingsverktøy for selvbilde av egen kropp.
Komiteen viser til at Dagbladet selv i en metoderapport har beskrevet hvordan et av formålene med undersøkelsene er å skaffe til veie ny kunnskap om spiseforstyrrelser og senskader. Når hensikten er å finne ny kunnskap om helse og sykdom, og det også brukes forskningsmessige metoder, mener NEM at konklusjonen er at virksomheten er omfattet av helseforskningsloven.
− Vi mener at dette er helseforskning. Da skal det søkes om godkjenning fra REK, sier Kari Milch Agledahl, som er leder for NEM.
Hun sier at det er en samlet komite som står bak vurderingen.
− Mener dere at Dagbladet bare har omgått helseforskningsloven, eller at avisa har brutt loven?
− Vi mener at de har brutt loven, sier Agledahl.
På spørsmål fra Forskerforum sier hun at NEM ikke har gjort noen vurderinger av enkeltforskere, forskningsmiljøer eller helsepersonell som deltok med forskning på oppdrag fra Dagbladet. Agledahl sier at på generelt grunnlag er alle forskere ansvarlige for å vurdere forskningsetiske sider av sin virksomhet.
− Vi synes det er på sin plass å sende dette videre til Helsetilsynet, så får de vurdere hva de vil gjøre videre, sier Agledahl.
Forskerforum har vært i kontakt med Helsetilsynet, som opplyser at de nettopp har fått brevet fra NEM og ikke kan kommentere hva som skjer videre i saken.
Når det er helseforskere som rapporteres inn til tilsynet kan en reaksjon være at publiserte artikler må trekkes og forskerne får en skrape i lakken. Det er uklart hva Helsetilsynet kan gjøre i en sak som gjelder en medieaktør.
Bakgrunnen for at helseforskningsloven krever etisk forhåndsgodkjenning av forskningsprosjekter er blant annet hensynet til de som skal delta i undersøkelsene.
− I hovedsak er det for å beskytte forskningsdeltagerne. På samme måte som Dagbladet sikkert har i denne saken, så er det mange forskere som har gode hensikter. Men det kan være forhold som man ikke har tenkt igjennom, ser Agledahl.
Artiklene i Dagbladet ble publisert i 2021 og 2022.
− Det er viktig at det blir oppmerksomhet om denne saken, mener komitelederen.
I sitt brev viser NEM til at det er mulig å be om en forhåndsvurdering fra REK, som i løpet av 2-4 uker kan gi en svar på om et planlagt forskningsprosjekt er pliktig til å gjennomgå en full godkjenningsrunde eller ikke. Dagbladet valgte å ikke bruke denne muligheten.
Dagbladet-redaktør Lars Helle mener at de som leser Dagbladets metoderapport og artiklene som er produsert vil se at avisa i stor grad har tatt hensyn til at spiseforstyrrelser er en følsom problemstilling og lagt vekt på å gå forsiktig fram.
Han advarer mot at andre enn pressen skal regulere journalistiske arbeidsmetoder, og mener dette kan være en prinsippsak som berører ytringsfriheten og medias vilkår.
− Jeg mener selvfølgelig at verken Helsetilsynet eller andre tilsyn skal regulere journalistikk. Vi har Medietilsynet som skal overvåke visse deler av regelverket, men ellers skal journalistikken regulere seg selv blant annet gjennom Pressens faglige utvalg og Vær Varsom-plakaten og de lover som allerede finnes, sier han.
Artikkelen er utvidet 16.03.23 kl 17.55 med kommentarer fra komiteleder Kari Milch Agledahl.
Les også:
