Publisert 14. januar 2015 kl. 10:24
– Politikerne syns det er viktig at vi henter tilbake pengene vi bidrar med inn i EU-programmene, men det som virkelig er viktig er å delta i internasjonale nettverk, sier administrerende direktør i NILU, Kari Nygaard.
– Egenandelen på 25 prosent har gjort at jeg har begrenset hvor mange søknader vi kan være med på, forteller administrerende direktør i Ife, Eva Dugstad.
– Dette er en vesentlig forbedring, og et mye sterkere insentiv, sier konserndirektør i Sintef, Ernst Kristiansen.
– Dette er ekstremt viktig for oss og noe vi er veldig glad for, sier Kari Nygaard, administrerende direktør i Norsk institutt for luftforskning (NILU).
Denne uken kom beskjeden fra Kunnskapsdepartementet om at forskningsinstitutter som får gjennomslag i EUs forskningsprogram Horisont 2020 skal få et langt bedre påslag fra staten. Tidligere har støtten kommet fra en lukket pott, som innebærer at instituttene får mindre støtte jo flere som har fått gjennomslag i EU. Nå åpnes potten, og alle institutter som får EU-midler garanteres en ekstrabevilgning fra staten på 1/3 av EU-midlene.
– Nødvendig for å kunne satse
Det blir avgjørende for norsk deltakelse i de viktige europeiske forskningsprosjektene, mener flere instituttledere Forskerforum har snakket med. Instituttene har nemlig blitt begrenset i å søke EU-midler fordi Horisont 2020 kun dekker 60-65 prosent av forskningsprosjektets kostnader. Resten må dekkes av instituttet selv.
– I Europa har instituttene i snitt 35 prosent basisfinansiering. Støtten i Horisont 2020 er derfor lagt opp til normalen i Europa, men i Norge er basisfinansieringen for instituttene langt lavere. NILU har en basisbevilgning på 12 prosent. Den tredjedelen vi nå får i påslag er helt nødvendig for at instituttsektoren skal satse tungt i Horisont 2020, sier Nygaard.
NILU inviteres ofte til å delta i internasjonale prosjekter som søker midler fra EU, men har måttet takke nei til flere.
– Basisbevilgningen er så lav at vi tidligere har måttet takke nei til en del invitasjoner om å søke EU-prosjekter. Vi har ikke hatt råd. Med den nye ordningen vil vi kunne takke ja til alt som er interessant for oss å søke på, forteller Nygaard.
Opphever barrierer
Også ved Institutt for energiteknikk (Ife) vil den nye finansieringsordningen få stor effekt, sier administrerende direktør Eva Dugstad.
– Dette vil ha masse å si. Tidligere har vi måttet gå inn med en egenandel på ca. 25 prosent, som har gjort at jeg har begrenset hvor mange søknader vi kan være med på. Dette betyr at vi vil satse i mye sterkere grad på prosjekter i Horisont 2020, sier Dugstad.
– Vi skal ha strategisamling til uka, og da kommer jeg til å gi marsjordre om at vi skal satse på EU-prosjekter. Nå er denne barrieren ryddet av veien, sier hun.
I tillegg til en åpen pott som dekker 33 prosent av støtten fra EU, innføres det ekstra støtte for institutter som samarbeider med offentlig sektor og til institutter som påtar seg koordineringsansvar. Fra før har institutter som samarbeider med næringslivet fått ekstra støtte, som videreføres.
Bidrar til regjeringens målsetting
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier i en uttalelse at regjeringen legger om ordningen for å sikre instituttene forutsigbare rammer.
– På to år har vi femdoblet støtten til denne ordningen. Nå sikrer vi også forutsigbarhet ved at instituttene på forhånd vet hvor høyt påslag de vil få når de inngår kontrakt i Horisont 2020. Dette er et vesentlig bidrag til å nå regjeringens mål om å styrke den norske deltakelsen i Horisont 2020, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) Agnes Landstad er langt på vei enig.
– Dette er et veldig godt grep og et løft for forskningsinstituttene. Nå ligger det til rette for at forskningsinstituttene skal være enda mer aktive i EU-forskningen, og kan bidra til målsettingen om 60 prosent økning i deltakelse i EUs rammeprogram, sier Agnes Landstad.
Sintef: Kan få dekket nesten alt
– Risikoen er flyttet fra instituttene til finansierende myndigheter. Nå vil forskningsinstituttene vite hvor mye de får dersom de får tilslag fra EU. Denne forutsigbarheten gjør at de kan planlegge og budsjettere på en måte man ikke har kunnet tidligere. Det legges også opp til et nivå på påslaget som er bedre enn de fleste tidligere år. Det er rett og slett veldig bra, sier Landstad.
Ved Sintef IKT tror konserndirektør Ernst Kristiansen at instituttet vil få dekket opp til 90 prosent av kostnadene ved et EU-finansiert forskningsprosjekt som følge av den nye ordningen. Det kan ha stor økonomisk betydning for Sintef, som er den forskningsaktøren i Norge som henter inn mest penger fra EUs forskningsprogrammer.
– Det varierer litt fra prosjekt til prosjekt, men støtten vi får fra Horisont 2020 ligger på mellom 60 og 65 prosent per prosjekt. Når vi får en tredjedel av det fra Norge, får vi dekket 80-85 prosent av kostnadene. Hvis du legger til insentivene for å ha med seg bedrifter og er koordinator for et forskningsprosjekt kan vi få opp til 90 prosent dekket. Det er en vesentlig forbedring og et mye sterkere insentiv, sier Kristiansen.
Penger er ikke alt
Det er likevel ikke helt på høyden med den støtten instituttene får fra Norges forskningsråd, som dekker 100 prosent av kostnadene for å gjennomføre et forskningsprosjekt.
– Ideelt skulle vi ha hatt samme finansieringen i EU som i prosjekter finansiert av Norges forskningsråd. Men selv om EU-prosjekter med dette tiltaket ikke blir fullfinansiert, blir det veldig mye bedre. sier Agnes Landstad i FFA.
Samtidig er ikke penger alt, sier Kari Nygaard i NILU. Hun understreker at de faglige mulighetene som åpner seg for norske forskere i instituttsektoren er vel så viktig.
– Politikerne syns det er viktig at vi henter tilbake pengene vi bidrar med inn i EU-programmene, men det som virkelig er viktig er å delta i internasjonale nettverk. Det handler ikke bare om penger, men den totale kunnskapsmengden vi får tilgang til.
