Av Julia Loge
Publisert 20. mai 2022 kl. 09:53
– Hvis regjeringen kutter i Fripro-budsjettet, vil langsiktig forskning, slik som det gruppen min driver med, ha svært få kilder til finansiering, sier førsteamanuensis Alexander Rothkopf ved Universitetet i Stavanger.
Fripro er Forskningsrådets prestisjefylte støtte til «banebrytende forskning». Mens andre satsinger har avgrensede tema, eller krav om samarbeid med næringsliv og dokumentert samfunnseffekt, er Fripro forskernes sjanse til å følge nysgjerrigheten inn i det nytenkende og den internasjonale forskningsfronten. Prosjektmidler herfra kan sikre en hel forskningsgruppe i fire år.
Rothkopf leder en gruppe som driver grunnforskning i høyenergifysikk. Gruppen fikk har fått Fripro-finansiering fra 2019 til 2023, og nå har Rothkopf søkt nye Fripro-midler for å kunne fortsette arbeidet.
Men nå har Forskningsrådet fryst nye tildelinger og foreslår å knipe igjen tildelinger i årene som kommer. Rothkopf frykter at forskningsgruppen forsvinner uten nye tilskudd.
I listen over foreslåtte tiltak skriver Forskningsrådet om Fripro: «Den eneste måten å få posten i balanse innen utgangen av 2023 vil være å terminere pågående prosjekter og stoppe pågående søknadsbehandling.»
– Å kutte i Fripro vil sette på spill tidligere investeringer som norske skattebetalere har gjort for å etablere internasjonalt konkurransedyktige forskningsgrupper. Slike kutt vil også begrense mulighetene unge norske forskere har til å vokse og fremme hele Norge som forskningsnasjon, advarer Rothkopf.
Han er spesielt opptatt av at de gode doktorgradsstudentene skal få mulighet til å fortsette med en postdoktor-stilling i Norge, og skriver til Forskerforum at dette er ekstra viktig for de norske gruppemedlemmene.
I februar gikk fristen ut for å søke om Fripro-midler. Det var lyst ut til sammen 970 millioner kroner over tre ulike utlysninger under overskriften Banebrytende forskning. Rothkopf og over 2000 andre søkte på disse tre utlysningene.
Det betyr at det er hard konkurranse om Fripro-midlene i Forskningsrådet. Forskingsrådet gir karakterer til søknader, og bare de som får toppkarakterene 6 og 7 på alle kriterier blir vurdert videre. Av disse får om lag én av seks finansiering.
Rothkopf har søkt i år, men siden prosjektet hans fortsatt har penger, vil det ikke bli prioritert. Neste år derimot, vil det kunne prioriteres.
– Fortsatt Fripro-finansiering vil gi min gruppe mulighet til å opprettholde det vi har bygget opp over de siste årene og utvide til nye spennende forskningsområder som vi har funnet underveis.
Men i et notat til styret i Forskningsrådet foreslås det å kutte hele utlysningen i 2023.
Årsaken er for det første at Forskningsrådet har tildelt mer midler enn de kan vente å få inn, slik at de samlet sett går i underskudd i årene framover.
Den andre grunnen er at de har delt ut mer Fripro-midler enn de har fått, ved å låne penger fra en annen post i budsjettet. Her er den litt tekniske forklaringen:
Fripro utgjør omlag 60 prosent av midlene Forskningsrådet får på post 285.52 i statsbudsjettet. Forskningsrådet får også penger over post 285.53, men disse har vært vanskeligere å dele ut.
Så i stedet for å sette dem i banken og vente på gode nok søknader, har Forskningsrådet gitt 506 millioner ekstra til Fripro og planlagt å spare inn senere.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sett nærmere på dette, og DFØ kom fram til at det strider mot statens økonomiregelverk å forvalte tildelinger på denne måten.
Stortinget kan gi Forskningsrådet tillatelse til å låne penger mellom ulike tilskudd fra det samme departementet, slik at pengene ikke havner i banken.
Det hjelper imidlertid ikke på det grunnleggende problemet ved at Forskningsrådet får 10,8 milliarder kroner i inntekter i år og har lovet å betale ut 13 milliarder til forskningsprosjekter som allerede er i gang, slik som Rothkopfs fysikkforskning.
Ved nyttår i år hadde Forskningsrådet spart opp nesten 2,5 milliarder kroner, men i et estimat fra mars i år vil de være 275 millioner kroner i minus ved utgangen av året. Til neste år vil det øke til 1,5 milliarder og ved utgangen av 2024 vil Forskningsrådet mangle nesten to milliarder kroner.
Fripro er ikke den eneste muligheten for grunnforskning, Rothkopf har også søkt om forskningsmidler fra EU. Men der er konkurransen like hard. Derfor er Forskningsrådet tydelig på konsekvensene dersom de må kutte hardt i Fripro-utlysningene: «En betydelig redusert utlysning innenfor FRIPRO vil føre til brems i grunnforskningen innenfor alle fagområder, men vil særlig ramme fagområder som i mindre grad kan hente midler fra tematiske satsinger. Humaniora-forskningen er f.eks. nokså avhengig av midler fra FRIPRO. Sektorovergripende midler til forskning på muliggjørende generiske teknologier er et annet eksempel. Full brems på disse områdene vil være tapte muligheter for fremragende forskning og innovasjon i Norge», står det i listen som ble presentert for styret.
