Av Kristin Straumsheim Grønli
Publisert 4. september 2014 kl. 09:10
– Det har blitt vanskeligere for forskere i Russland å søke om midler fra andre land, sier Pavel Baev, forskningssjef ved PRIO.
Børge Brende åpnet studieåret ved Universitetet i Nordland, og hilste spesielt russiske studenter velkommen.
– Det startet før krisen på Krim. I fjor vedtok det russiske parlamentet lover som medfører strengere kontroll med for eksempel Det russiske vitenskapsakademiet. Finansiering fra utlandet blir nå gransket veldig nøye, det har blitt mer byråkrati og ekstremt streng håndheving av restriksjoner, sier forskningssjef Pavel Baev ved fredsforskningsinstituttet PRIO i Oslo.
Trigger for større konfrontasjon
Han kommer selv opprinnelig fra Russland, og beskriver endringene som del av utviklingen til president Vladimir Putins udemokratiske og autoritære regime. Han sier Krim-krisen utløser en mye større konfrontasjon mellom Russland og Vesten, som er strukturelt betinget og har dype røtter.
– Putins regime trenger denne typen konfrontasjon for å legitimere sin eksistens, sier forskningssjefen.
Ved ambassaden i Moskva sitter Sverre Rustad, spesialutsending for utdanning, forskning og teknologi. Han sier han ikke har registrert noe som tyder på at forskningssamarbeidet påvirkes av konflikten mellom Russland og Vesten, men bekrefter at det har vært en innstramming i vilkårene for det sivile samfunnet i Russland.
– Relativt nye bestemmelser sier at forskningssamarbeid som er helt eller delvis finansiert av internasjonale organisasjoner, skal godkjennes av russiske myndigheter. Dette skaper litt bekymring, men vi har ikke sett noen praktiske konsekvenser enda. Vi vet ikke helt hva som menes med «internasjonale organisasjoner», men det er varslet unntak for visse organisasjoner, for eksempel Nordisk ministerråd og EU-kommisjonen. Prosjekter med finansiering fra dem vil være godkjent per definisjon, sier Rustad.
Forskningsprosjekter har ikke bare akademiske partnere, og vil dermed også kunne bli påvirket av loven om såkalte fremmede agenter. Både norske og russiske forskere samarbeider med ikke-statlige organisasjoner, såkalte NGO-er. Disse tvinges nå til å registrere seg som utenlandske agenter om de mottar penger utenfra, noe som kompromitterer statusen deres.
– Det har blitt vanskeligere for forskningspartnere i Russland å søke om midler fra andre land, sier Baev.
– Kan bli påvirket
Han kjenner ikke til at norske myndigheter legger hindringer i veien for samarbeid. Den dagen kan imidlertid også komme. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet (KD) understreker at Russlands folkerettsstridige handlinger overfor Ukraina har gjort det nødvendig å reagere.
– Samarbeidet med Russland innenfor områdene utdanning og forskning har hatt høy prioritet, men vi kan ikke se bort fra at det kan bli påvirket på sikt, sier han.
[wip4: photo=714924 width=512 align=middle]
– Spørsmålet er om Russlands importforbud er et begrenset tiltak eller begynnelsen på en bredere motpolitikk. Jeg gjetter at det er et begrenset mottiltak, sier Indra Øverland, seniorforsker og leder for forskningsgruppen på Russland, Eurasia og Arktis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Han tror Russland fremdeles vil være interessert i andre former for samarbeid.
– Hensikten med sanksjonene fra Vesten har vært å isolere Russland økonomisk og på andre måter. Russlands strategi vil være å unngå isolasjon mest mulig. Jeg tror begge land har interesse av å beskytte forskningssamarbeidet, sier Øverland.
Haugstad i KD bekrefter at Norge fortsatt vil ha interesse av at forskningssamarbeidet fungerer godt på områder der de to landene har felles interesser og felles ressurser å forvalte. Nordområdene er et strategisk satsingsområde i utenrikspolitikken med tanke på tilstedeværelse, kunnskap, utnyttelse av ressurser og grenseoverskridende miljøproblemer.
Akademisk varme
Anatoli Bourmistrov er prosjektleder ved Nordområdesenteret og professor og seksjonsleder ved Handelshøyskolen i Bodø (HHB) ved Universitetet i Nordland (UiN) – også han med russisk opprinnelse.
– Vi har veldig mange utdannings- og forskningsprosjekter sammen med universiteter både i Russland og i Ukraina, og samarbeidet har gått over nesten 30 år, sier han.
Selv om norske myndigheter på lang sikt skulle gå til det skritt å stoppe finansiering av samarbeidsprosjekter, tror han ikke det vil bety at den akademiske dialogen stilner.
– I mars 2014, midt under Russlands annektering av Krim, hadde vi årskonferansen Arctic Dialogue i Bodø. Til stede var både russiske og ukrainske forskere, som klarte å ha en dialog, sier Bourmistrov.
Derimot ble det problemer for G8 Global University Summit i slutten av april, arrangert av universitetet MIGMO (Moscow State Institute of International Relations) i Moskva.
– Man fjernet G8 fra tittelen, og G7-landene sa at Russland måtte kastes ut. Likevel kom det 450 akademikere fra hele verden og diskuterte problemstillingene internasjonalisering, sikkerhet og utdanningssamarbeid, forteller Bourmistrov.
Han er opptatt av at akademia kan fungere som en viktig møteplass i vanskelige tider, og på den måten ha oppvarmende effekt i en periode med politisk nedkjøling.
– Den dagen vi slutter å lære om hverandre, kan vi like gjerne sette en kinesisk mur imellom, sier Bourmistrov.
– Ikke primært politisk samarbeid
Birgit Jacobsen i Forskningsrådet (NFR) er seniorrådgiver med ansvar for Russland og Nordområdene, og koordinerer det samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet Russland og Nordområdene (NORRUSS). Hun sier forskningssamarbeidet med Russland er robust.
– Forskernes fokus på sine fagområder driver dem og gjør at de søker sammen. Norges forhold til Russland er ikke primært politisk. Det handler om mennesker med ulike interesser, og kontakten mellom norske og russiske miljøer er omfattende, sier hun.
Harald Loeng er forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, som har hatt samarbeid med russiske forskere siden 1950-årene.
– Det politiske klimaet har aldri betydd noe for samarbeidet med vår russiske hovedpartner, havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk. Under vårt årlige møte i mars ble ikke Krimkrisen nevnt med et ord så vidt jeg hørte. Livet i havet er uavhengig av politikken, sier han.
Samarbeid må godkjennes
Baev ved PRIO tror Russland og Norge vil forsøke å bevare forskningssamarbeidet som gjelder Nordområdene. Samtidig er Russland raskt i ferd med å øke sin militære tilstedeværelse i det høye nord.
– Strukturene for samarbeid i Arktis fungerer fremdeles, men jeg tror ikke et forsøk på å holde dette feltet utenom vil lykkes. Konfrontasjonen utvikler seg raskt, påvirker hele det europeiske sikkerhetssystemet og vil virke inn på mange relasjoner som vi ønsker å bevare, sier han.
Baev tror konflikten vil komme til å påvirke alle sfærer for interaksjon.
– Verken norsk laks eller norsk forskning er unntatt, sier han.
Selv har ikke Baev formelt samarbeid med forskere i Russland, men han bruker sitt personlige nettverk.
– Ting har endret seg veldig fort. Forbindelser og nettverk som skulle kunne fungere i all slags vær, er nå sterkt påvirket, sier han.
