Publisert 22. juni 2022 kl. 09:33
I dag legger regjeringen fram forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven.
Forslagene til lovendringer, som skal på høring, går blant annet ut på å endre tosensorordningen, stramme inn reglene om midlertidige ansettelser og legge beslutningsmyndigheten for nedleggelse av studiesteder til Kongen i statsråd.
Les regjeringens forslag til endringer her.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har vært klar på at universiteter og høyskoler må få ned den høye andelen midlertidige ansettelser. I dag er andelen midlertidige ved statlige universiteter og høyskoler på rundt 14 prosent, hvis man ikke medregner ph.d.-er og postdoktorer. I resten av arbeidslivet ligger nivået på rundt åtte prosent. Statsråden har flere ganger truet med å ty til lovendringer hvis institusjonene ikke skjerper seg. Dette følger han nå opp.
Regjeringen foreslår nå at institusjonene må følge de ordinære reglene for midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven. Etter disse reglene kan det ansettes midlertidig i en periode dersom behovet er midlertidig. Hvis behovet er fast, skal det ansettes i fast stilling. Det vil si at det nye lovforslaget går bort fra særbestemmelser som har vært gjeldene for universiteter og høyskoler.
Regjeringen foreslår blant annet følgende:
I tillegg ber regjeringen om innspill fra sektoren om bruken av åremålsstillingene, blant annet innen kunstutdanningene, bør begrenses.
– I universitets- og høyskolesektoren er bruken av midlertidige ansettelser langt høyere enn i norsk arbeidsliv ellers. Det gapet er for stort, og kan bidra til at sektoren taper i konkurransen om gode talenter. Stabile og forutsigbare ansettelsesforhold er viktig for ansattes personlige trygghet og økonomi, men også for sektoren som helhet, sier Borten Moe i en pressemelding.
Det ble bråk da styret ved Nord universitet i 2019 bestemte seg for å legge ned den rundt hundre år gamle lærerutdanningen på Nesna. Gjenopprettelse av campus Nesna var en av de store kampsakene til Senterpartiet i valgkampen i fjor, og i Hurdalsplattformen gjorde regjeringen det klart at de vil vurdere å lovfeste at nedleggelse av studiesteder må behandles på Stortinget.
Nå følger regjeringen opp dette: I forslaget til endring av UH-loven foreslår de at nedleggelse av studiesteder skal bestemmes politisk, altså at dette skal avgjøres av kongen i statsråd. Hittil har dette vært opp til hvert enkelt universitets- eller høyskolestyre.
Borten Moe mener dette er helt naturlig:
– Det å legge ned et studiested eller avvikler et sentralt profesjonsfag, kan få stor betydning både for arbeidsplasser og befolkningen i området, sier han i en pressemelding.
Regjeringen foreslår også gjøre endringer i sensorordningen.
I dag er det krav om at to sensorer skal brukes på alle vurderinger hvor det gis bokstavkarakter, og at minst én av sensorene skal være ekstern. Dette ble vedtatt av forrige regjeringen i 2021. Borten Moe viser til at det har vært mye kritikk mot ordningen og at den er ressurskrevende.
– Derfor foreslår vi nå en mellomløsning, hvor vi beholder kravet om to sensorer på de eksamenene som betyr mest for studentenes karakterer, men fjerner det for mindre eksamener.
Endringene som ble vedtatt i fjor skulle opprinnelig tre i kraft 1. august 2022. I påvente av høringsrunden, og arbeidet med en ny universitets- og høyskolelov, har regjeringen besluttet å utsette innføring av kravet om to sensorer frem til 1. august 2024.
Regjeringens forslag til ny universitets- og høyskolelov er nå sendt på høring.
Høringen skal sammen med lovendringene som er gjennomført i 2021 og 2022, NOU 2020: 3 og høringsinnspillene til NOU-en danne grunnlaget for en lovproposisjon med forslag om ny universitets- og høyskolelov.
Fristen for å sende inn høringsinnspill er 14. oktober 2022. Kunnskapsdepartementet har mål om å fremme et forlag om ny lov om universiteter og høyskoler for Stortinget i 2023.
Les også:
