Av Asle Olav Rønning og Lina Christensen
Publisert 4. juni 2024 kl. 14:49
Unio fortsetter streiken, og trapper opp streikeuttaket onsdag. Akademikerne har avsluttet sin streik, etter varsel om tvungen lønnsnemnd. LO og YS har godtatt statens tilbud, men med forbehold at deres medlemmer godtar det.
Årsaken til konflikten er uenighet om det skal være fire likelydende hovedtariffavtaler i staten eller ikke. Siden 2022 har lønnsdannelsen i staten vært todelt, med Unio og Akademikerne på den ene siden og LO og YS på den andre (Akademikerne har hatt en egen avtale siden 2016). Unio og Akademikerne vil at alt av lønnstillegg skal fordeles lokalt. Det vil si at alt legges i en pott som fordeles på det enkelte universitet, forskningsinstitutt eller etat. LO og YS ønsker at en del av tilleggene skal komme som sentrale tillegg som er felles for alle ansatte i staten, og at mindre skal fordeles lokalt.
Staten har i år tilbudt 75 prosent lokalt og 25 prosent sentralt.
Regjeringen legger fram en lov om tvungen lønnsnemnd, som skal vedtas av Stortinget. Deretter går det minst 8 uker før saken behandles i Rikslønnsnemnda. Begrunnelsen fra regjeringens side er at Akademikernes varslede streikeuttak i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ville føre til at NSM ikke kunne ivareta samfunnskritiske oppgaver ved uønskede hendelser.
Ja, en avgjørelse vil ikke foreligge før til høsten. I lærerstreiken i 2022 tok det nesten fem måneder fra varsel om tvungen lønnsnemnd til Rikslønnsnemndas kjennelse i februar året etter. I mellomtida kan ikke Akademikerne starte lokale forhandlinger, og medlemmene får ikke lønnstillegg. Rikslønnsnemnda er satt sammen av uavhengige fagfolk og representanter for arbeidsgivere og fagforeninger. Leder Liv Synnøve Taraldsrud anslår overfor NRK at det kan tre-fire måneder før en avgjørelse.
Regjeringen har valgt å bruke tvungen lønnsnemnd kun i Akademikernes streik, fordi den mener nasjonale sikkerhetshensyn kan bli truet. Kommentator Torgny Hasås skriver i frifagbevegelse.no at bakgrunnen ligger i en arbeidskonflikt i 2021, da det var to parallelle streiker innen barnevernet. Da YS-forbundet Parat utvidet sin streik, grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd mot både Parat og LO-forbundet Fagforbundet. I etterkant har det blitt reist kritikk mot dette, og regjeringen kan nå ha endret sin praksis.
Generelt er bruk av tvungen lønnsnemnd en omdiskutert måte å løse arbeidskonflikter på, og Norge får jevnlig kritikk fra internasjonalt hold for å gripe inne i streikeretten på denne måten.
Unio fortsetter streiken og kan håpe på nye samtaler med staten, eller vente på tvungen lønnsnemnd.
Unio kan også søke en løsning der konflikten settes på pause gjennom en form for frivillig lønnsnemnd, eventuelt i påvente av Rikslønnsnemndas avgjørelse. Dette vil kreve en felles forståelse med staten, og det virker ikke som om klimaet for samtaler er så godt nå. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, som er Unios motpart, har vært lite synlig etter at streiken startet.
Ja, dersom regjeringen mener at liv og helse står på spill. Det avhenger av Unios streikeuttak, hvilke dispensasjoner staten ber om å få innvilget, og hva ulike statlige tilsynsmyndigheter melder inn til Arbeids- og inkluderingsdepartementet når det gjelder kritiske situasjoner som kan oppstå.
Til syvende og sist er det også en politisk avgjørelse i regjeringen. Første korsvei er streikeuttaket i onsdag. Da tas blant annet ytterligere 50 ansatte ved Meteorologisk institutt ut i streik. Det har allerede kommet advarsler om at dette kan ha negative konsekvenser for sikkerhet og beredskap.
Det er tusenkronersspørsmålet.
På den ene side har Rikslønnsnemnda en konservativ tilnærming. Det betyr at den heller mot å opprettholde dagens løsninger. Det taler for at Akademikerne og Unio kan videreføre sine hovedtariffavtaler. Akademikerne har hatt sin avtaleform i åtte år, Unio i to.
På den annen side legger Rikslønnsnemnda ofte vekt på hva som var det sist framlagte forslaget fra Riksmekleren før partene gikk ut i streik. Den legger også vekt på om andre parter har godtatt dette tilbudet, noe altså LO og YS har gjort. Det taler for at Akademikerne og − eventuelt − Unio ikke vinner fram.
Rikslønnsnemnda har ikke behandlet en slik sak før, og ingen tør være skråsikre på hva den vil legge mest vekt på. Forskerforum har spurt seniorforsker Åsmund Arup Seip ved Fafo. Han sier det slik:
− Rikslønnsnemnda har grovt sett fulgt to prinsipper. En av dem er å ikke gjøre store endringer i tariffavtaler som er omtvistet, og som partene ikke er enige om. Et annet er at de følger forslagene fra Riksmekleren, der andre organisasjoner har godkjent et meklingsresultat.
Seip legger til at det er vanskelig å spå hvilket av de to prinsippene nemnda vil legge mest vekt på denne gang.
Ja, og i så fall kan bildet bli enda mer komplisert. Oppgjøret skal til uravstemning blant alle medlemmene i LO Stat. Dersom mer enn halvparten stemmer nei, kan også LO gå ut i streik. LO Stats største forbund, NTL, led nederlag innad i LO Stats forhandlingsutvalg da forhandlingsresultatet ble behandlet, men anbefaler sine medlemmer å stemme nei. NTL-medlemmene har frist til 13. juni med å stemme, og resultatet fra hele LO Stat må meldes inn til Riksmekleren innen 20. juni. En mulig tolkning av uenigheten innad i LO er at ulike deler i LO-systemet legger ulik vekt på hvor viktig det er å oppnå likelydende tariffavtaler i staten, og hvor mange kameler det er verdt å svelge.
Ingvild Nordvang, leder i NTL ved Oslomet, sier til NTL-magasinet at hun ikke skjønner noe av LO Stats vedtak, og oppfordrer til å stemme nei. Resultatet i uravstemningen er bindende dersom minst to tredeler av medlemmene stemmer. Det er sjelden at en så stor andel deltar i uravstemningen. Det er derfor mest sannsynlig at NTL ikke vinner fram.
YS skal også ha uravstemning blant sine medlemmer i staten, men her er resultatet mindre omstridt enn hos LO.
Les også:
