Av initiativtakerne til NORRN: Agata Bochynska, Daniel Quintana, Julien Mayor, Siri Leknes, Timo Roettger (alle ved Universitetet i Oslo), Lewend Mayiwar, (Handelshøyskolen BI) og Tamara Kalandadze (Høgskolen i Østfold)
Publisert 15. august 2022 kl. 15:36
Forskere ved Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og Høgskolen i Østfold har etablert det nasjonale nettverket Norwegian Reproducibility Network (NORRN). NORRN skal bidra til god forskningspraksis i Norge gjennom å fremme og legge til rette for åpenhet og etterprøvbarhet av forskningsresultater.
Troverdigheten til akademisk forskning har vært under debatt de siste to tiårene. I 2005 skrev den amerikanske forskeren John Ioannidis en forskningsartikkel om hvorfor de fleste publiserte funn er falske, der han kritiserte påliteligheten til resultatene fra vitenskapelige publikasjoner. Ioannidis påpekte at et stort antall funn i medisinsk forskning sannsynligvis ikke var replikerbare, det vil si at de samme resultatene ikke kunne oppnås hvis man brukte de samme metodene og analysene på nye data. Ioannidis fremhevet misvisende bruk av statistikk, p-verdier og begrepet «statistisk signifikans» som hovedkildene til dette problemet.
Det førte til at andre forskere begynte å teste ut replikerbarheten av forskningsstudier på tvers av fagfelt. I 2015 forsøkte Open Science Collaboration å replikere 100 studier som var publisert i anerkjente psykologiske tidsskrifter. Resultatet var at kun 36 prosent av studiene kunne replikeres, og i vellykkede replikasjonsstudier ble effektstørrelser redusert til halvparten (51 prosent). En rekke andre replikasjonsforsøk viste at andre fagfelt også er rammet av «replikasjonskrisen». Disse fagfeltene inkluderer psykologi, utdanningsforskning, eksperimentell filosofi, økonomi, kreftforskning og kreftbiologi.
Kort forklart betyr «replikasjonskrise» at et stort antall resultater som er rapportert i vitenskapelige artikler, ikke kan oppnås igjen hvis man gjentar studiene, noe som reiser spørsmål ved funnenes robusthet og pålitelighet. Ikke alle er imidlertid enige om at situasjonen bør omtales som en «krise». Noen forskere foretrekker heller å bruke det mer positivt ladete begrepet «troverdighetsrevolusjonen» (på engelsk omtalt som «the credibility revolution»), som fokuserer mer på hvordan «krisen» har gitt oss muligheter til å diskutere strategier for å forbedre forskningsprosessen og vitenskapen på lang sikt.
Kort forklart betyr ‘replikasjonskrise’ at et stort antall resultater som er rapportert i vitenskapelige artikler, ikke kan oppnås igjen hvis man gjentar studiene.
En slik strategi er økende bruk av innovative forskningspraksiser som gjør forskningen mer åpen og etterprøvbar. Åpen forskning (på engelsk omtalt som «open science», «open research» eller «open scholarship») kan defineres som et paraplybegrep som omfatter et vidt spekter av vitenskapelige prinsipper og praksiser. For eksempel brukes preregistrering av studier for å hindre at forskere endrer opprinnelige hypoteser eller analyser etter å ha sett resultatene. Andre forskningspraksiser innen åpen forskning er deling av data og metoder som er brukt i studier, samt «preprinting», det vil si offentliggjøring av manuskripter før de blir fagfellevurdert. Publisering med åpen tilgang er også en viktig praksis. Gjennom å gi andre tilgang til prosjektets hypoteser, datamateriell, metoder og oppsummeringer muliggjør forskere etterprøvbarhet av resultater. Det betyr også at andre kan forsøke å replikere prosjektene og se om lignende resultater oppnås, samt bestemme om rapporterte funn kan stoles på.
Dreiningen mot åpen og etterprøvbar forskning har imidlertid vært langsom. Én forklaring er at ikke alle forskere kjenner til disse praksisene, eller at de ikke vet hvordan de kan komme i gang med å implementere dem i sin egen forskning. For å hjelpe forskere med dette, og for å fremme åpen forskning, har det blitt lansert lokale initiativer i flere institusjoner internasjonalt og i Norge. For eksempel tilbyr flere biblioteker ved norske universiteter og høgskoler veiledning, kurs og arrangementer i åpen forskning. I tillegg organiserer enkelte forskere og studenter kurs og seminarer om åpen og etterprøvbar forskning ved sine institusjoner. Internasjonale grasrotinitiativer har også begynt å spre seg i Norge. To eksempler på disse er ReproducibiliTea og RIOT (Reproducible, Interpretable, Open, Transparent) Science Club.
Både ReproducibiliTea og RIOT Science Club er lokale initiativer som først ble lansert i Storbritannia, og fortsetter å vokse og spre seg globalt i relativt høyt tempo. ReproducibiliTea er hovedsakelig organisert i lokallag og er rettet mot å øke kunnskap og bevissthet om åpen forskning og etterprøvbarhet. Dette gjøres gjennom jevnlige møter hvor medlemmene leser vitenskapelige artikler og diskuterer ulike problemstillinger rundt åpen og etterprøvbar forskning. I Norge har ReproducibiliTea foreløpig avdelinger på Handelshøyskolen BI, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. RIOT Science Club Norway fokuserer mer på å spre kunnskap om hvordan man dreier mot åpen forskning. RIOT organiserer en seminarrekke hvor det inviteres forskere og eksperter med kunnskap om robust forskningspraksis.
Initiativer som ReproducibiliTea og RIOT Science Club har skapt lokale nettverk der de som er interesserte, kan lære om åpen forskning. Mens disse initiativene sammen med lokal innsats på universitetsbiblioteker og enkelte institusjoner gjør et utmerket arbeid, trengs det imidlertid et større initiativ som kan koordinere dem på et nasjonalt nivå.
Satsingen på nasjonalt nivå er avgjørende for å håndtere utfordringer og barrierer for forskere som ønsker å ta i bruk åpne forskningspraksiser. Et eksempel er at tellekanter og insentivstruktur ofte belønner forskning med høy nyhetsverdi og positive funn fremfor åpenhet og etterprøvbarhet. Dette kan være spesielt utfordrende for forskere i tidlig karrierefase som trenger publikasjoner for å sikre seg jobb, da god, åpen og etterprøvbar forskningspraksis kan være mer tidkrevende enn mer «tradisjonell» forskning.
Et eksempel er at tellekanter og insentivstruktur ofte belønner forskning med høy nyhetsverdi og positive funn fremfor åpenhet og etterprøvbarhet.
Til tross for utfordringene har åpen forskning langsomt begynt å få en viktig plass i strategier og retningslinjer for forskning internasjonalt og i Norge. For eksempel krever et nytt finansieringsprogram fra EU, Horizon Europe, ikke bare åpen publisering, men også at dataene gjøres så åpne som mulig, og at god datahåndtering og etterprøvbarhet av resultater sikres. Det er en stor endring fra forrige program, Horizon2020, hvor kun publisering med åpen tilgang var påkrevd. I Norge har regjeringen annonsert en nasjonal strategi for deling av forskningsdata, mens Forskningsrådet publiserte sin policy for åpen forskning i 2020. Endringer i retningslinjer og praksiser på organisasjons- og instituttnivå bør likevel koordineres for å fullt ut tjene sin hensikt.
Alt dette gjør det viktig at forskere og forskningsstøttepersonell på universiteter og høyskoler kjenner til og er oppdatert på endringene i forskningspolitikken, samt at de er trent på åpne forskningspraksiser. For å oppnå dette trengs det et koordinert arbeid. UK Reproducibility Network (UKRN) har utviklet en nettverksmodell som involverer entusiaster på tvers av fagfelt, institusjoner og landsdeler. Formålet er å samle og distribuere ressurser, samt å tilby opplæring og trening i åpen og etterprøvbar forskning. UKRN har inspirert forskere til å etablere slike nasjonale nettverk i for eksempel i Tyskland, Portugal, Finland og Italia. Nå er også Norwegian Reproducibility Network (NORRN) i gang.
Norwegian Reproducibility Network (NORRN) er et forskerinitiert nettverk med formål å fremme robust og transparent forskningspraksis i Norge på tvers av fagfelt. Nettverket planlegger opplæringsaktiviteter for å spre kunnskap om transparente og etterprøvbare forskningspraksiser, samt å samarbeide med interessenter for å sikre koordinering av innsats på tvers av høgskole- og universitetssektoren, forskningsfinansører og andre beslutningstakere. NORRNs aktiviteter spenner over flere nivåer, yngre og etablerte forskere, bibliotekarer, personale som jobber med forskningsstøtte, institusjoner og flere andre (for eksempel finansiører og offentlige myndigheter, politikere og andre beslutningstakere).
NORRN er fremdeles tidlig i etableringsfasen, og ønsker å komme i kontakt med forskere, stipendiater, bibliotekarer og andre interessenter i alle sektorer, fagfelt og landsdeler. Hvis du vil holde deg oppdatert på nettverkets aktiviteter, kan du følge NORRN på Twitter og melde deg på nettverkets nyhetsbrev. Om du vil lære mer eller bidra til dette viktige arbeidet, ber vi deg ta kontakt via NORRNs kontaktskjema. En måte å bidra på er å bli en del av nettverkets lokale node og arrangere eller delta i seminarer som ReproducibiliTea eller andre aktiviteter. En annen måte du kan bidra på, er å fortelle andre om nettverket og hjelpe NORRN å vokse nasjonalt. Sammen kan vi bidra til å spre kunnskap om åpen forskningspraksis og sørge for forskningstroverdighet i Norge.
