Publisert 20. mars 2025 kl. 16:34
Han er en av de aller tydeligste stemmene fra akademia i klimadebatten. Professor Dag O. Hessen ved UiO advarer nå mot det han ser som en trend i flere partier om å sette den akutte sikkerhetspolitiske situasjonen foran hensynet til å løse klimautfordringene.
Hessen ledet inntil nylig det tverrfaglige Senter for biogeokjemi i antropocen ved Universitetet i Oslo, som leverer forskning på klimasystemet og komplekse økologiske sammenhenger. Han har også publisert en rekke bøker der klimatrusselen står sentralt.
− Du advarte nylig i et intervju i Dagbladet mot politiske signaler om at klimahensyn nå må settes til side for å sikre nok penger til å ruste opp Forsvaret?
− Min kritikk er at politikk ofte er kortsiktig. Det ligger i sakens natur at demokratiet stort sett utspiller seg innenfor en fireårssyklus. Sånn må det antagelig være. Men samtidig er det viktig å ha politikere, og for såvidt også velgere, som evner å ha fokus på ting som er langt fram i tiden. Hvis vi i den situasjonen vi er nå, av hensyn til sikkerhet overfører mye av midlene fra klimaforskning og klimatiltak over til kuler og krutt, så det er en kortsiktig løsning. Det er også mange som har identifisert klimaendringer som den store globale sikkerhetsrisikoen på litt sikt.
− Hva er du bekymret for, er det penger til klimaforskning, til grønn omstilling eller for eksempel vern av skog?
− Alt egentlig, og foreløpig er det ikke konkretisert hvor man skal ta penger fra. Generelt putter vi nå mye penger inn i forsvar, og også til overføringer til Ukraina. Dette er det selvfølgelig vanskelig å argumentere i mot. Men dersom den posten det er lettest å ta penger fra, er hele spekteret av klimatiltak, så er det kortsiktig.
− Du har også advart mot at hensynet til natur skal settes til side. Det er aktualisert med planene til selskapet Chemring Nobel, om produksjon av militært sprengstoff på Hurumlandet i Oslofjorden. Hensynet til strategisk sikkerhet brukes nå i svært mange sammenhenger, til og med som argument for utvinning av mineraler på havbunnen?
− Ja, og da ser vi litt av det samme som vi så tendenser til under pandemien, at man går ikke vanlig vei i saksbehandling, men finner unntaksordninger som lett kan bli permanente. Det vil alltid være akutte situasjoner som taler for at man skal kutte saksbehandling for å få ting raskt på plass. Jeg synes eksempelet med Chemring Nobel er godt. Det er veldig vanskelig å argumentere mot, på grunn av den situasjonen verden står i. Vi ser også hvordan det samme selskapet fikk løyve til å øke utslippene av nitrogen til 200 tonn i året i en allerede overbelastet Oslofjord.
− De som ikke er enige med deg vil si at formålet med opprustning er å sikre nasjonal suverenitet. Og at uten nasjonal suverenitet har vi ingenting, heller ikke muligheten til å føre en klimapolitikk eller ta vare på naturen vår.
− Det er argumenter som det selvsagt er vanskelig å si i mot, og det er åpenbart riktig. Samtidig kan det jo diskuteres hvor akutt truende situasjonen er. De fleste vil vel være enige i at Russland ikke står klare til å invadere Norge i dag. Hvordan det vil være om noen år vet egentlig ingen.
− En annen innvending er at det er vanlig å tenke på politikk som en avveiing mellom ulike interesser og sektorer. Du setter klima som et overordnet hensyn. Kan det bryte med demokratiske prinsipper å kreve at ett perspektiv dominerer alt?
− Det er jeg enig i. Man kan si at situasjonen nå er mer den omvendte. At ett perspektiv, nemlig umiddelbar opprustning, dominerer alt. Det er klart at alt har to sider. Det jeg gjør er bare å si at vi må ha øye for den andre siden. Sikkerhet er veldig avhengig av klimautviklingen. Hvis deler av verden skulle bli ubeboelig, så vil vi få klimaflyktninger i et omfang verden aldri har sett make til. Klimaendringene er dessuten identifisert som den globalt største helseutfordringen vi har. Det er også en enorm finansiell risiko som ligger i alvorlige klimahendelser. Så dette er ikke noen sektorinteresse. Det er det viktig å få fram.
− Det er stortingsvalg til høsten. Frykter du at klimaet blir taperen uansett hvem som vinner?
− Ja, jeg er redd for det. Klima blir noe man sier man er opptatt av, men i realiteten er det nedprioritert.
− Er du redd for en større kursendring i norsk politikk?
− Det vet jeg ikke. Men jeg tror det i så fall vil bety et midlertid skifte fordi konsekvensene av klimaendringene etter hvert vil bli stadig tydeligere. Men da har vi mellomtida mistet verdifull tid.
− Hvor bekymret er du for at USA nå under Donald Trumps andre presidentperiode ikke lar forskere delta i klimapanelet IPCC, er i ferd med å legge ned NASAs forskningsavdeling og det generelt er frykt for store kutt i offentlig finansiert klimaforskning?
− For klimaforskningen, men også for forskning generelt, er det vanskelig å overdrive hvor alvorlig dette er. For klimaforskningen kan tilgang på helt unike dataserier, NASAs data, svære servere med lange tidsserier, bli utilgjengelige. Pluss selvfølgelig at USAs klimaforskere er helt sentrale i hele klimaarbeidet.
− Kan Kina og EU dekke opp for tomrom i forskning som kan oppstå om USA svekker sin klimaforskning?
− Jeg tror ikke Kina og Europa kan erstatte USA her. Fordi USA har vært et lokomotiv på mange måter, og med NASA som en sentral aktør. Så hvis NASA vingeklippes eller til og med forbys å drive med dette, så vil det sette hele arbeidet veldig tilbake. Kina har ikke vært veldig «all inn» i klimaavtalene, men mer opptatt av å skaffe seg særfordeler og ikke bidra så mye.
− Hva er Kinas potensial når det gjelder klimaforskning?
− Jeg jobber litt med kinesiske forskere. Dette er kanskje litt overraskende: Man kan si mye om det kinesiske overvåkingssamfunnet, men en slags sideeffekt er at de har enorme mengder med data. De samler inn statistikk og data på alt. Og det virker ikke på meg som at det er noen begrensninger på å publisere dette. Det er ikke slik som de i USA som sier at dette vil vi ikke vite noe av, fordi vi ikke liker klimapolitikk. Tvert i mot tror jeg de oppildner sine egne forskere til å få dette ut i topptunge tidsskrifter. Slik sett kan du si at Kina i hvert fall er i posisjon, de er ikke der nå, men de er i en posisjon hvor de kan aksle den trøya som nå kan synes å bli ledig etter USA.
− I bladet Motor leser jeg at du akkurat har kjøpt deg elbil, etter å ha kjørt en eldre dieselbil i mange år. Da får jeg inntrykk av at du er mest opptatt av argumenter og at signalisering og personlig omdømmebygging ikke er så viktig for deg.
− Jeg har alltid kjørt veldig lite bil. Jeg er jo liksom syklist og kollektivbruker. Men jeg har ventet på den dagen da jeg får spørsmålet om hva slags bil kjører du? Jeg hadde det litt i bakhodet og følte som en lettelse at jeg nå kunne svare elbil. Det er klart det kan diskuteres hvor miljøvennlig elbil er også, men symbolsk er det jo viktig.
− Vi har snakket mye om det negative, men ser du også positive trekk? Media, spesielt NRK, er mye mer oppmerksomme enn før på å få fram forskning om nedbygging av natur og trusler mot naturmangfold. Jeg tenker på TV-serien Oppsynsmannen med Bård Tufte Johansen og NRKs dekning før og etter dette. Og så har vi for første gang fått en landsdekkende oversikt over gjenværende naturskog.
− Ja, det skjer veldig mye der. Og det er klart at det var godt å se at NRK endelig kunne lage et program som ikke bare var kjendiser som stemmer ut hverandre, men noe ordentlig. Dette endret hele diskusjonen i Norge. Og de har jo fulgt opp. Det har vært et ekstremt viktig program. Lokalt er det mye man kan kritisere kommunene for, men det er også en ny trend med ønske om arealnøytralitet og opprør mot hyttebygging og nedbygging. Så jeg opplever at det er veldig mye positivt som skjer.
Les også:
