Publisert 14. oktober 2021 kl. 15:50
«Det samfunnsvitenskapelige fakultet mener at strategiens forhold til akademisk frihet stedvis fremstår som problematisk.»
Slik lyder fakultetets høringssvar til den nye klima- og miljøstrategien til Universitetet i Oslo (UiO).
Strategiens overordnede mål er at UiO skal redusere klimagassutslippet med minst 50 prosent innen 2030. Om forskning står det at UiO skal «sikre at all forskning vurderer hensynet til klima og miljø, uavhengig av disiplin.»
Strategien har allerede rukket å vekke debatt. Nå har også fakulteter og ulike enheter ved universitetet kommet med sine høringsinnspill.
Strategien understreker riktignok at det skal være full akademisk frihet for vitenskapelig ansatte.
Likevel reagerer flere fakulteter på formuleringer som at «UiO bør imidlertid ikke gå inn med egenandeler i prosjekter som opplagt ikke er i tråd med en bærekraftig utvikling. Konkret innebærer dette at det kan være utlysninger der UiO rett og slett ikke skal søke og bidra med finansiering».
Flere er også kritiske til anbefalingen om å «sørge for at interne forskningsressurser ikke benyttes til opplagt ikke-bærekraftige prosjekter».
– Det er ikke sikkert den er intendert slik, men strategien slik den fremstår nå, er problematisk, forklarer Anne Julie Semb, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV).
Hun trekker særlig fram punktet om at UiOs interne midler ikke skal brukes på forskning som er i strid med strategien.
– Det er både uklart hva det betyr, og hvem som skal ta beslutningen. Det er også uklart hva som skal til for at noe skal være i strid med strategien, sier hun.
– Andre steder i strategien vises det til at prinsippet om akademisk frihet ligger fast. Men det er ikke så åpenbart at det gjør det, når det legges slike føringer på hva det skal forskes på.
Hun forteller at vitenskapelige ansatte ved UiO har stor frihet til å velge temaer og problemstillinger for forskningen sin.
– Det er ingen tradisjon for å si at det er bestemte prosjekter man ikke kan få interne midler til. Det er i så fall noe helt nytt.
I høringsutkastet peker fakultetet på at strategien kan skape utfordringer for universitetets egne muligheter til å holde oppe den ikke-tematiske, fremragende forskningen. Fakultetet minner om at universitetet akkurat har levert et innspill til regjeringens kommende langtidsplan for forskning og høyere utdanning, der de nettopp legger vekt på å prioritere forskning som ikke er tematisk avgrenset.
– Det kommer igjen an på hvordan vi skal tolke formuleringene. Det er ikke sikkert at det er problematisk, men formuleringene kan tolkes som at UiO primært vil ha forskning som kan karakteriseres som klima-, miljø- eller bærekraftsforskning. Det er en type tematisk innsnevring som UiO ikke har operert med internt.
– Så dere oppfordrer til å endre på noen av formuleringene i strategien?
– I hvert fall slik at det ikke er noe tvil som hva som menes, og at vi dermed er helt sikre på hva som ligger i strategien.
Professor i statsvitenskap Carl Henrik Knutsen, som holder til på samme fakultet, er blant dem som tidligere har stilt spørsmål ved strategiens forhold til akademisk frihet.
– Om ordlyden blir stående som nå, kan det gå på bekostning av strategiens legitimitet hos forskere, har han sagt til Uniforum.
– Inntrykket mitt fra diskusjoner i korridorene, er at flere reagerer på punktene som kan forstås til å komme i konflikt med akademisk frihet. Det er problematisk om mange mener dette, men likevel lar være å levere innspill. Enten fordi de ikke har tid, eller kanskje fordi klima er et «sensitivt» tema og man ikke har lyst til å feilaktig forbindes med å være «motstander av bærekraft», sa han videre.
Gruppen som har arbeidet med strategien har blitt ledet av direktør for UiO:Energi, Vebjørn Bakke. Han har hatt med seg en rekke forskere på laget, blant annet biolog Dag O. Hessen.
Hessen har avvist at strategien kommer i konflikt med idealet om akademisk frihet.
– Da leser man i så fall klimastrategien som fanden leser Bibelen, har han sagt til Klassekampen.
– Det er selvsagt ikke slik at den skal gå på bekostning av universitetets primæroppgaver, som blant annet grunnforskning. Det er ikke slik at ansatte ved UiO heretter skal kunne kvittere ut at de gjør noe klimarelatert.
Men SV-fakultetet er ikke alene om å mene at strategiens forhold til akademisk frihet er problematisk.
Teologisk fakultet formulerer seg på akkurat samme måte: De oppfatter strategiens forhold til akademisk frihet som «stedvis problematisk».
Fakultetet er skeptiske til å legge føringer for ansattes valg av temaer og problemstillinger. De er redd for at forslaget om å ikke gå inn med egenandeler i ikke-bærekraftige prosjekter, kan føre til dette.
«Vi ser at forskningsprosjekter best kommer i stand av de vitenskapelig ansatte selv uten særlig styring ovenfra» skriver fakultetet.
Det humanistiske fakultet oppfordrer på sin side til å luke ut formuleringer som kan gjøre den akademiske friheten til vitenskapelige ansatte uklar.
«Formuleringene om intern pengebruk bør særlig justeres, slik at de ikke etterlater et inntrykk av at det nærmest skal være en forutsetning å drive med bærekraft-relaterte ting for å få en del av UiOs strategiske midler og at miljøer som ikke befatter seg med slikt i praksis vil straffes ved mindre midler» heter det.
De er opptatt av at UiO skal være en solid forsvarer av den akademiske friheten «og at det ikke produseres strategitekster som gir inntrykk av noe annet».
Noe lignende skriver Senter for utvikling og miljø, som mener det er viktig å omformulere setninger som kan gi inntrykk av at en bærekraftsatsing kan gå på bekostning av akademisk frihet.
Også de viser til punktet om å unngå finansiering av prosjekter som «opplagt ikke er i tråd med en bærekraftig utvikling».
«Det kan være både problematisk og vanskelig å avgjøre hvilken forskning og kunnskap dette gjelder, både på kort og lang sikt. Det er vel heller ikke slik at samtlige forskere på UiO skal, vil eller kan arbeide med bærekraft» utdyper senteret.
Fakultetene får støtte av Forskerforbundets lokallag ved UiO. Lokallaget mener at anbefalingene i strategien kan få konsekvenser for finansiering av forskning og fraråder for sterk styring av forskningen.
De er skeptiske til at all forskning, uavhengig av om det er relevant eller faglig hensiktsmessig, skal måtte vurdere hensynet til klima og miljø. De frykter at dette skal føre til økt byråkrati for forskerne, hvis de må vurdere hensynet til klimaet hver gang de søker om prosjekter. I tillegg advarer de mot en ensretting av forskningen, der man kan gå glipp av annen forskning som samfunnet trenger.
Kulturhistorisk museum nevner at UiO har standarder for forskningsfrihet og uavhengighet. Museet skriver i sitt høringssvar at det er vanskelig å se at «dette er forenlig med foreliggende høringsutkasts anbefaling om at UiO skal ‘Sørge for at interne forskningsressurser ikke benyttes til opplagt ikke-bærekraftige prosjekter’».
Høringssvaret til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet skiller seg imidlertid ut.
De skriver at «klima- og miljøstrategien er avgjørende for UiOs framtidige omdømme, og at det ikke kommer i konflikt med grunnforskning og akademisk frihet».
Uniforum har spurt forskningsdekan Bjørn Jamtveit om det er på grunn av kritikken som er kommet mot utkastet.
– Ja, for å eksplisitt si fra at vi mener det ikke er tilfelle, sier forskningsdekan Bjørn Jamtveit til nettavisen.
Senere i strategien skriver fakultetet likevel at «hensynet til akademisk frihet gjør at vi likevel tillater enkeltforskere å delta i eksternt finansierte prosjekter innen områder som for eksempel utvinning og leting etter fossile energikilder.»
Oppdatert med kommentarer fra Anne Julie Semb.
Les også:
